På Resett 11/10/20 sto Tomas Moltu frem med tydelighet i kampen om stemmene til de konservative kristne. Det rare er at PDK ikke har gjort det før. For den venstre-lenende KrF sfæren har altfor lenge hatt definisjonsmakt hva angår kristen politikk i Norge. Senest gjennom deltagelse i den merkelige og langt fra konservative Erna Solberg regjeringen. Den er nå sågar representert med Knut Arild Hareide som samferdsel minister. Mannen som sloss for å felle Erna-regjeringen ved å føre KrF inn i en Jonas Gahr Støre Ap regjering. Hareides voldsomme personlige ambisjon om en ministerpost trumfet alle andre hensyn...Men den nye KrF lederen Ingolf Ropstad har vist seg tilsvarende hyklerisk. Han tillot Erna å ta inn Hareide for hans inderlige ønske om en minister-post. Hva slags prinsipiell og konservativ oppførsel er det som representerer disse tre til sammen?
Derfor ønsker jeg initiativet fra Moltu hjertelig velkommen. Jeg har ikke lagt skjul på at jeg siste valg stemte PDK, rimelig oppgitt over Hareides u-prinsipielle og påtatte prektighet og politiske falske manøvrering. Han har faktisk bevist som sin mentor Kjell Magne Bondevik at politikk og kristendom knapt hører sammen. Hareide var forøvrig sistnevntes foretrukne apostel hvilket for meg tilsvarer dødskysset. Men her for å forklare PDKs alternative politiske utgangspunkt slik det fremkom på Resett 11/10/20, overlater jeg ordet med fordel best til Moltu selv:
«I PDK tror vi at grunnverdiene i kristen tro sammenfaller med en frihet som vi kun finner på borgerlig side i den politiske aksen. Vi tror på nasjonalstaten og mindre på overnasjonale styringsorgan. Vi tror på private initiativ og en liten stat. Vi ønsker lavere skatter og avgifter. Vi tror at kristne verdier er bedre enn andre verdier og vi tror på familien som den viktigste byggesteinen i samfunnet. Vi tror at både far og mor er viktig og at det bare finnes to kjønn. Vi tror på et sterkt forsvar, trosfrihet, ytringsfrihet og toleranse for andre meninger. Vi tror på bekjempelse av kriminalitet og vi mener at flyktningkriser ofte løses best lokalt. Vi tror på initiativ til å hjelpe mennesker i nød, men mener at hjelp ofte ytes best der hvor flyktningene har sitt nærområde. Vi tror at pressestøtten i Norge bør fjernes slik at det gjensidige samspillet mellom presse og myndigheter redefineres. Vi ønsker å stanse utbyggingen av vindturbiner som ødelegger norsk natur. Vi ønsker å rive flest mulig bompengestasjoner da dette hindrer vår frihet og opprettholder overvåkning. Alt dette skiller oss fra venstresiden og sentrum».
Jeg har undret på hvorfor PDK først nå fremstår med kraft. Kanskje fordi de tre «kristne-avisene» har støttet opp om KrF, spesielt Dagen og avisen Vårt land. Kanskje spesielt den sistnevnte som sosialist biskopene støtter. Derved kan disse tre avisene ha blokkert reelt, men kanskje også mentalt for PDK. Dog sikkert minst uke-avisen Norge IDAG nettopp fordi den er den eneste reelt konservative av de tre. Eller kanskje fordi ledelsen i PDK har følt det vanskelig å frem-komme gjennom disse tre avisene som, ikke helt unaturlig, har vært imot kanabalisering av stortingspartiet KrF. Men nå med økende tvil om KrF greier 4% sperregrensen neste år, er der ingen grunn for PDK ikke å kjempe med blanke sverd for seg selv. Desto mer som venstre-vridde biskoper og mange kirkeledere står for farlig ikke-konservativ politikk. Av meg omtalt som hyklere og fariseere.
Ikke minst klandrer jeg KrF for den vanvittige korrupte u-hjelpen de har stått for i alle år med sitt insisterende Stortings krav om minimum 1% av nasjonalproduktet slik bortkastet. Altså i år tilsvarende 38 milliarder - og uten krav til tellende resultater. Dette er forkastelig glans- og skryte-politikk blottet for realisme, noe helt annet enn misjonskirkens tidligere strikkende og selv-oppofrende kvinner. Dette er kyniske operatører med sugerør til statskassen - alt annet enn selvoppofrende aktører, og mest menn. Som egoistisk tar fordel av godhets pretensjonen politikerne flest står for. Alle vet at det, også Erna, men ingen makter å ta affære. Dette er mine ord som jeg ikke har diskutert med ledelsen i PDK. Men jeg regner med de vil lese dette innlegget... For om 10% av de 38 milliardene i år når de trengende, de virkelige fattige i Africa og ellers, betyr det at resten renner ut i uærlighet til en overbemannet korrupsjons-industri med oppblåste utgifter inkludert stor nepotisme. Dette sannsynlig gjør jeg gjerne i en ny kronikk. Denne posten i statsbudsjettet kan lett reduseres med 75%. Og det verste, u-hjelpen brukes til å undertrykke de fattige lokale, helt motsatt den pretenderte godheten.
Jeg vil bli kritisert for å oppmuntre til kamp om de kristne stemmene. Men de kristne må nå selv gjøre et parti-valg og ikke la seg influere av kristne aviser som forfeilet tror de tjener på KrF som nær enerådende. For også de kristne avisene er seg selv nærmest. Og da er de ikke stort bedre enn «lyve-avisene» i å publisere hva de selv tjener på kortsiktig. For politikk er løgn på løgn dessverre, og om ikke bare løgn så langt mindre enn full sannhet. Slik er jordisk politikk, den omtaler knapt hva som går dem imot. PDK gjorde derfor klokt i å glemme de såkalte kristne avisene et øyeblikk ved å stikke hull i denne lenge kunstige KrF «sfæren» ved å gå den utenom gjennom det fritt stående Resett-nettstedet.
En grunn sikkert for PDKs nye kampanje profil er det nye Sentrum partiet til Geir Lippestad og Bondevik Jr som nå har meldt seg på i kampen om både KrF og Ap stemmer. Hva det vil føre til er det for tidlige å si noe om. Og uansett glem ikke Sylvi Listhaug i FrP. Så taktisk stemme-givning neste år synes allerede forfeilet, det må stemmes dønn ærlig - for det står seg.
Dan Odfjell, Samfunnsdebattant
Kommentarer
Legg inn en kommentar