Biskopenes uttalelse om kristensionisme

Av Olav Hermod Kydland m.fl. 

Vi viser til biskopene i Den norske kirkes uttalelse om kristensionisme som ble offentliggjort medio oktober 2020. Dessverre er også denne uttalelsen smidd på samme lest som biskopenes tidligere uttalelser om Israel og dets relasjoner til palestina-araberne. Utgangspunktet denne gang er imidlertid kritikk og skarp avvisning av den teologiske forståelse som vi kristensionister står for. 

Ordet kristensionist brukes i våre dager ofte som et skjellsord, en forståelse som synes å ligge implisitt i uttalelsen fra biskoene. Biskop Sommerfeldt sa i et intervju i Dagen i anledning saken at kristensionistene er mye verre (vår utheving) enn de som i sin tid forsvarte apartheid-regimet i Sør-Afrika. Vi ser på slike uttalelser som et grovt overtramp. 

Vi som har undertegnet dette brevet tar skarp avstand fra biskopenes uttalelse og vil gjerne gi uttrykk for at vi ønsker å være kristensionister i ordets rette betydning. Det innebærer at vi: 1) tror på Jesus Kristus som vår Frelser/Forsoner overfor Gud; og 2) vi støtter staten Israel og det jødiske folks bestrebelser på å bygge sin egen stat i det bibelske kjerneområde i Midt-Østen i tråd med de bibelske løftene og profetiene. 

På tross av store interne og eksterne utfordringer er det bemerkelsesverdig hvordan jødene på rekordtid har bygget et levende demokrati fra nesten ingenting til der landet står i dag. Dette er en suksesshistorie og intet mindre enn et Guds under, uansett hva biskoper og andre forståsegpåere måtte mene. Som kristensionister vil vi gjerne på ulike måter gi uttrykk for vår støtte og takknemlighet overfor det jødiske folk – f.eks. ved å tale vel om Israel og hjelpe jødene i diasporaen til å flytte hjem til Løfteslandet. 

Biskopenes siste uttalelse legger i praksis nok en gang all skyld på Israel for at det ikke har blitt inngått en fredsavtale med palestina-araberne. Men de unnlater å nevne alle de gangene palestina-araberne har sagt nei til meget generøse forslag om fredsavtaler med Israel. Som andre har sagt: «Palestina-araberne lar ikke en anledning gå fra seg til å la en anledning gå fra seg» (dvs. til å inngå en fredsavtale med Israel). Hovedårsaken til dette er en dogmatisk forståelse av islam, som medfører at man ikke kan inngå noen form for kompromiss vedrørende områder som tidligere har vært under islamsk styre. Følgelig vil det nåværende palestina-arabiske lederskap kun godta en avtale som i praksis innebærer en avvikling av staten Israel. 

Hadde Israel lyttet til alle råd og forslag fra Den norske kirke og dets allierte opp gjennom årene (ref f.eks Kairos-dokumentet fra 2009), ville konsekvensen vært at staten Israel hadde avviklet seg selv. Er det så oppsiktsvekkende at israelske myndigheter ikke er lydhøre for en slik løsning? Det ser ikke ut til at denne realiteten har gått opp for lederskapet i Den norske kirke. En viktig årsak til denne manglende forståelse er den teologiske tradisjon kirken står i hvor selve opprettelsen av staten Israel ikke passet inn. Det var ingen glede på ledende teologisk hold i Norge da staten Israel ble opprettet og denne holdningen ser ut til å fortsette. Dette synes vi er trist og leit. 

Biskopene sier selv i sin uttalelse helt korrekt at «Kirken har mye å svare for når det gjelder sin anti-jødiske historie.» Er ikke tiden nå snart inne for at kirken tar dette på alvor og slutter med å legge enda flere stener til denne byrden? 

Jon Olav Østhus

Olav H. Kydland

Eivind Lobekk

Roy Throndsen

Per Haakonsen

Tor Henry Aase

Torstein Svela

Jostein Bjerga

Per Bergene Holm,

Per A. Andersen

Bernhard Sunde

Johannes Østerhus

Bøye Vigdal

Jostein Vedøy

Olav Bergene Holm

Dagfinn K. Natland

Mangor Goa

Eivind Nilsen

Arne Bjerga

Olav Stokka

Olav Berg Lyngmo

Ole Kristen Wastvedt

Laurits Vingen

Arvid Joramo

Eivind Gjerde

Magne Sunde

Geir C. Slettvik

Gunnar Helge Ødegårdstuen

Monica Nilsen

Terje Treidene

Gunnar Holth

Arve Magnar Abelsen

Isak Skorpen