Salige er de fattige i ånden; for himlenes rike er deres

Fra Øivind Andersens bok - "Ved Kilden". 

"Salige er de fattige i ånden; for himlenes rike er deres."

Matt 5, 3. 

Salige er - dette sier Jesus åtte ganger.

Gjennom disse saligprisningene beskriver han en kristen inne i hjertet. De viser oss en kristens sinnelag. Gjennom det viser de også hvordan den veien er som de kristne går på gjennom verden.

Derfor er dette avsnittet om saligprisningene fra gammel tid av en prekentekst på Allehelgens-søndag. Denne søndagen skal minne oss om dem som har nådd målet, og er kommet frelst hjem til saligheten hos Gud.

Det er innlysende at de mennesker som havner i himmelen, må gå en annen vei og ha et annet sinn enn andre mennesker.

Tenk om vi sa: Her i verden kan du elske deg selv, men når du dør, begynner du å elske Jesus. Her i verden kan du være opptatt med alt som angår deg selv, men når du dør, blir du innstilt på Guds rike. Her i verden kan du hate de kristne og kjenne dem som en plage, men når du dør, passer du inn blant dem i det fullkomne Guds rike.

Enhver innser at slik tale er falsk!

Allikevel er det vel nettopp dette som ofte sies ved begravelser, om enn med andre ord og kamuflert.

Det sier seg selv at de som havner i himmelen, har hatt et annet sinn og har gått en annen vei enn menneskene ellers.

Hvilket sinn har de? Hvilken vei går de?

Det er dette Jesus beskriver i disse saligprisningene.

Menneskene sier om dem som Jesus beskriver her: Stakkars mennesker! Men Jesus sier: Salige er de.

Jesus sier altså salig der hvor verden sier stakkar.

Hvem vil du høre på? Hvem vil du følge, verden eller Jesus?