Fra Øivind Andersens bok "Ved Kilden". "Men det skjedde mens de var der, da kom tiden da hun skulle føde. Og hun fødte sin sønn, den førstefødte, og svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rom for dem i herberget. Og det var noen hyrder der på stedet, som var ute på marken og holdt nattevakt over sin hjord. Og se, en Herrens engel stod for dem, og Herrens herlighet lyste om dem, og de ble meget forferdet. Og engelen sa til dem: Forferdes ikke! for se, jeg forkynner eder en stor glede, som skal vederfares alt folket!" Luk 2, 6-10.
Alt som skjer omkring Jesu fødsel, er en eneste stor anskuelsesundervisning.
Midt på mørke natten stråler et himmelsk lys. For noen hyrder åpenbarer Herrens engel seg og forteller om det som er hendt.
Da det var på det mørkeste, kom lyset. På den mørkeste tid i menneskehetens historie, da situasjonen var slik at alt ville ha gått til grunne i evig dom og fortapelse hvis ikke Gud hadde grepet inn, kom Guds Sønn inn i verden.
Hvem ble dette åpenbart for?
Noen mennesker som ingen regnet med. De mest uanselige, de minst innflytelsesrike, til dem kommer budskapet først.
Hyrdene på Betlehemsmarken, Josef og Maria, Simon og Anna i templet hørte til de stille i landet, de som ventet på Israels trøst.
De stod ikke høyt i kurs i Israel. De var ringeaktet og var ansett for å være noe for seg selv. Men det som kjennetegnet dem, var at de hadde tatt Guds ord på alvor og derfor lengtet etter frelse fra sine synder. Det er dette som ligger i uttrykket: Ventet på Israels trøst.
På samme måte er det i dag. Det er når hjertet er anklaget og dømt at en ser lys i Guds lys, og evangeliet blir gledebudskap for hjertet.
Dette gledebudskap er tiltenkt alle mennesker. Men ingen tar imot det før en for alvor har bruk for det.
Har du tatt imot dette budskapet?
Det er ondt å tenke på at så mange mennesker nettopp i julehøytiden er opptatt av alt annet enn nettopp det som juleevangeliet kommer til oss med.
Kommentarer
Legg inn en kommentar