Denne artikkelen viser bare hvordan vestlige land lar seg lure til å kutte ut billig energikilde ved å rette seg etter Paris avtalen og den såkalte grønne omstillingen for å "redde klimaet" og land som Kina og India profiterer.
Kina ikke bare sørger for å være verdens ledende i elbil og elbil batteri produskjon som de dytter på Vesten, men samtidig er de største utbygger av kullkraftverk for selv å få billig energi og blåser døyten i CO2 utslipp og andre forurensende utslipp. Mens Vesten skal kutte og dermed forplikter seg til å kjøpe biler fra Kina, til og med under europeiske navn, så forurenser Kina mer enn noensinne og øker sitt handelsoverskudd enormt. Trump forstod dette og ville ikke rette seg etter Paris-avtalen, derfor er han hatet.
Kina er storprofitør på det grønne skiftet og bygger ut enormt med kullkraft. Hvem tror du står bak og infiltrerer FN, EU og andre organisasjoner med det grønne intiativet som vestlige land må rette seg etter, men ikke Kina? Kina er verdens største bilmarked og har nesten 500 elbilprodusenter og 230 forskjellige elbil modeller. De statser på elektrisk, bygger kullkraftverk for å få nok strøm og selger så disse billige elbilene til vestlige land som har underlagt seg Paris avtalen for mindre CO2 utslipp, men som Kina blåser i å følge opp. Bare i Norge er det vel nå snart 10 forskjellige elbilmerker fra Kina.
Visste du også at Norge er det land i Norden hvor Kina har investert mest, over 5 milliarder dollar siste 10-15 årene. Kina bruker pengene de tjener på å ta over Vesten.
Vel, her er artikkelen, google oversatt med rettelser, mulig noe er oversett, men skulle være forståelig.
Kina og India øker sine kullambisjoner
I motsetning til oppfatningen til de vanlige mediene øker Kina og India kullkapasiteten sin og beveger seg ikke bort fra den.
China and India leading in coal plants.png
Ved flere anledninger i 2020 engasjerte soldater fra Kina og India grenseoppgjør som resulterte i tap på begge sider og måneder med handelsusikkerhet.
Grensespenningen i Indo-Kina ser ut til å ha blitt lettere nå, men påvirket den økte spenningen mellom de asiatiske energigigantene handel og vekst i den fossile drivstoffsektoren?
Kina utestengt fra Indias kullgruveauksjoner
India gjennomførte en rekke tiltak for å legge diplomatisk og økonomisk press mot Kina. India forbød en rekke kinesiske smarttelefonapper fra landet, inkludert de globalt populære appene Tik Tok og PUBG. Videre resulterte COVID-19s økonomiske stagnasjon i India i en nedgang på 11% i handel (år-til-år) mellom Kina og India. India import fra Kina falt med 17,7%.
I energisektoren forbød India kinesiske firmaer fra auksjonene for kommersiell kullgruving som ble avsluttet denne uken. Auksjonene av kullgruvedrift, som har vakt betydelig oppmerksomhet fra et stort antall innenlandske og internasjonale investorer og energiselskaper, forventes å privatisere landets kullgruvesektor som i stor grad har vært under kontroll av den indiske regjeringen.
Ved å forby kinesiske investeringer har India sendt en klar melding om at slike blokkeringer for kinesiske selskaper i energisektoren kan forventes i fremtiden hvis det ikke blir noen forbedring i de diplomatiske forholdene.
Det gjenstår imidlertid å se hvor lenge denne avstanden varer. Selv midt i dette presterte den indo-kinesiske handelen med mineralressurser overlegent bedre i 2020 enn i fjor. Det var en 20 ganger økning i aluminiumseksport fra India til Kina.
Lite eller ingen innvirkning på Indias kullmoment
Til tross for forbudet mot kinesiske investorer og den økonomiske nedgangen fra COVID-19, forblir den indiske kullsektoren upåvirket.
Kullproduksjonen mellom april og oktober var 282,9 millioner tonn og registrerte en økning på 2,5 millioner tonn fra året før. Den raske økningen i etterspørsel og produksjon fra august og utover kompenserte for nedgangen i første halvår.
Det var en vekst på 21% i kullsektoren i løpet av september sammenlignet med året før. Det skal også bemerkes at mer enn 500 kullanlegg er under bygging i landet.
Det var en økning på 43% i kullvolumene som ble booket i spot-auksjonene som ble holdt mellom april og september i år (41,4 millioner tonn sammenlignet med 25,1 millioner tonn året før).
Coal India Limited uttalte at det har vært en tosifret vekstøkning i kraftsektoren, og at det vil være en økning i kullproduksjon og salg, som indikert av den rekordhøye veksten i produksjonen i september og oktober i år. Coal India Limited, den største gruvearbeideren i landet, har som mål å produsere 1 Milliard tonn kull innen 2023-24.
En mindre hindring i Kinas kullmaraton
Også for Kina var grensekampen med India ikke signifikant nok til å bøye sine kullambisjoner.
Kull utgjorde nesten 58% av Kinas energiforbruk i 2019, og landet hjelper dusinvis av andre land med å øke kullforbruket.
For å møte den økende etterspørselen etter pålitelig og billig kraft utvider landet kullflåten.
Et kullkraftprosjekt på 4 GW til en verdi av 1,9 milliarder dollar har gått inn i byggefasen i landets nordvestlige region, etter at den ble satt i bero i 2016. Fra juli 2020 var det rundt 3000 kullkraftprodusenter i drift.
Det er rundt 250 GW kullfyrte anlegg, som utgjør rundt 2200 kullanlegg, som for tiden er under utvikling i landet. Bare de første seks månedene i år la Kina til 1,4 GW kullkapasitet.
Kina importerer også kokskull av høyere kvalitet fra Australia. Australia utgjorde henholdsvis 40% og 57% av kokskull og termisk kullimport i 2019. Til tross for COVID-19-relaterte økonomiske konsekvenser i 2020 fortsatte landets import å øke og var høyere enn 2019 i de første tre kvartalene av 2020.
Ved å bruke Belt and Road-initiativet hjelper Kina direkte produksjonen av fossile brensler og bygging av kullanlegg i mer enn 50 land. Noen anslår at Kina bygger eller planlegger mer enn 300 kullanlegg over Asia og Afrika.
Fossilt brensel: Her for å bli
Kina og India er verdensledende innen sol- og vindinstallasjoner, men de forblir også de ubestridte lederne for kullforbruk/produksjon og står for mer enn halvparten av alle kullanleggene som er under bygging globalt.
Covid-19 induserte reversering av BNP-veksten i India betydde at landet ikke vil risikere et kompromiss i sin energisektor og vil stole sterkt på fossile brenselsektorer for å møte den økende etterspørselen når økonomien går inn i gjenopprettingsfasen.
På samme måte anerkjenner Kina også viktigheten av fossile brensler og hjelper også andre utviklingsøkonomier med fossil drivstoffproduksjon og bygging av kullkraftverk.
I motsetning til oppfatningen av de vanlige media, beveger Kina og India seg mer mot fossil drivstoffsektor for å møte den økende etterspørselen når økonomien går inn i gjenopprettingsfasen.
På samme måte anerkjenner Kina også viktigheten av fossile brensler og hjelper også andre utviklingsøkonomier med fossil drivstoffproduksjon og bygging av kullverk.
I motsetning til oppfatningen av vanlige medier, beveger Kina og India seg mer mot fossile brensler og ikke bort fra dem.
Kilde: GWPF.
Kommentarer
Legg inn en kommentar