Tipset av Olav Hermod Kydland.
Verdikonservative kritikere av Joe Biden problematiserer ikke minst abortpolitikken hans. Hva går den ut på?
«Biden forbereder en omfattende reversering av Trump-periodens anslag mot abort», meldte CBS News i forkant av presidentinnsettelsen.
– Vi har en masse arbeid foran oss for å omgjøre skaden de siste fire årene, sier Planned Parenthood-sjef Alexis McGill Johnson til nyhetskanalen.
Planned Parenthood er den største amerikanske tilbyderen av «reproduktive helsetjenester», deriblant abort.
Hundre dager
Donald Trump prioriterte å innfri forventninger fra «pro-life»-bevegelsen. Det skjedde blant annet gjennom dommerutvnevnelser, kutt i støtte til organisasjoner som fremmer abort nasjonalt og internasjonalt og ved å sikre arbeidsgivere rett til å reservere seg mot å betale for prevensjonsmidler av samvittighetsgrunner.
Allerede i løpet av de første hundre dagene av Bidens presidentperiode håper de som ønsker en liberal politikk på dette feltet, på betydelige endringer.
Knapt noe spørsmål splitter amerikanerne både så sterkt og så jevnt som abort. 48 prosent identifiserer seg som pro-choice, 46 prosent som pro-life, ifølge en meningsmåling fra Gallup i mai i fjor.
Var mer konservativ
Gjennom sin lange politiske karriere er Biden blitt mer liberal i abortspørsmålet. Det kommer fram i en samling historiske sitater som Newsweek presenterte under valgkampen i høst.
"Jeg liker ikke høyesterettsavgjørelsen om abort. Jeg mener den gikk for langt. Jeg tror ikke at en kvinne har eneretten til å si hva som skal skje med kroppen hennes", sa Biden til The Washingtonian i 1974.
Det var året etter dommen «Roe vs. Wade» som førte til at alle delstater i USA måtte tillate abort. Som senator stemte han på 1970-tallet ikke for offentlig finansiering abort, og han stemte mot «partial birth»-abort.
Mellomposisjon
Etter hvert inntok han en mellomposisjon som han mente «gjorde alle sinte», ifølge et brev han skrev til borgere i hjemdelstaten Delaware i 1977. Livsvernerne var misfornøyde med at han ikke ville være med på grunnlovstillegg eller avgrensninger av retten til abort slik den var blitt definert av høyesterett.
«Jeg ser ikke abort som et valg og en rettighet. Jeg mener det alltid er en tragedie, og jeg mener det burde være sjelden og trygt, og jeg mener vi må fokusere på hvordan vi kan begrense antallet aborter».
Så sent som i 2007 bekreftet Biden overfor «Meet the Press» på NBC at han støttet et forbud mot «partial birth»-aborter og senaborter.
I boken «Promises to Keep» fra 2007 skrev Biden at han personlig var imot abort, men følte han ikke hadde «rett til å påtvinge resten av samfunnet dette synet», ifølge Time.
– Biden virker å ha et sentrumsorientert syn på abortrettigheter, sier førsteamanuensis Alf Tomas Tønnessen ved Universitetet i Agder i en epost til Dagen.
Mot restriksjoner
Selv om alle delstater må tillate abort, er det store variasjoner i lovgivningen. Noen stater har ingen prinsipiell øvre grense for når et abortinngrep kan utføres, andre setter grensen svært tidlig. I flere stater har det vært forsøkt å sette grensen når man kan høre hjerteslag fra fosteret, men det har ført til juridisk tautrekking og har ikke trådt i kraft.
En av forventingene liberale har til Biden er å stoppe delstaters restriksjoner på tilgangen til abort, for eksempel gjennom obligatorisk ventetid og ultralyd.
Økonomien og helseforsikringer er større utfordringer i øyeblikket, sier Tønnessen.
92,2 prosent av de nesten 620.000 abortinngrepene i USA i 2018 ble utført før uke 13 i svangerskapet, ifølge myndighetenes statistikk. 1,0 prosent ble utført etter uke 21.
– De fleste demokratene støtter selvbestemt abort, men senabort er mer kontroversielt, og der er det noen skillelinjer, sier forskeren.
Ønsker lovfesting
Biden har forsvart «Roe vs. Wade» fordi han mener dette er det nærmeste man kan komme en konsensus i abortspørsmålet som er så splittende i USA.
– Det burde være loven, sa han i en tale til Planned Parenthood i 2019.
Hensikten med dette er at dommen ikke kan tenkes å bli omgjort med et endret flertall i høyesterett. Etter at Trump fikk utnevnt tre høyesterettsdommere, håper konservative at dette skal skje, mens liberale frykter det. Men eksperter er uenige om hvorvidt det er sannsynlig at det vil skje.
Regler og penger
Fire områder er trukket fram som spesielt aktuelle for liberalisering av abort:
1) Mexico city-politikken: Ronald Reagan satte på 1980-tallet stopper for at internasjonale organisasjoner kan få finansiering hvis de informerer om, henviser til eller utfører abortinngrep. Siden er denne linjen blitt innført av republikanske presidenter og avskaffet av demokratiske.
2) Finansiering av klinikker som gir prevensjon, graviditetstester og ultralyd til fattige og folk som mangler helseforsikring. (Dette blir vanligvis tilbudt gjennom arbeidsgiver i USA, ikke fra staten.) Slik finansiering har eksistert i 50 år og aldri innbefattet abort. Men i 2019 blokkerte Trump-administrasjonen klinikker i dette programmet fra å henvise mennesker til aborttilbydere eller til å gjennomføre abort med annen finansiering.
3) Dekning av prevensjon gjennom «Obamacare». Trump-administrasjonen åpnet for at arbeidsgivere som har religiøse eller moralske innvendinger mot prevensjonsmidler, eller visse varianter av slike, kan ha unntak. Høyesterett avgjorde i fjor sommer at dette samsvarer med grunnloven. Biden har ifølge CBS lovet at han vil gjeninnføre linjen fra Obama-perioden. Det betyr fritak for menigheter, men at det for andre arbeidsgivere med innvendinger vil være en tredjepart som håndterer helseforsikringene til arbeidstakere.
4) Hyde-tillegget: I flere tiår har denne lovbestemmelsen sperret for føderal finansiering av abort, unntatt ved voldtekt, incest eller for å redde en kvinnes liv. Tidligere har Biden støttet Hyde-tillegget, men han snudde i 2019 og vil fjerne dette.
Skarp biskop
Særlig følsomt er abortspørsmålet for Biden fordi han er katolikk.
«I stedet for innføre ytterligere utvidelse av abort og prevensjon, som han har lovet, håper jeg at den nye presidenten og hans administrasjon vil samarbeide med kirken og andre av god vilje. Mitt håp er at vi kan begynne en dialog for å adressere de kompliserte kulturelle og økonomiske faktorene som fremmer abort og svekker familier», skriver erkebiskopen i Los Angeles, José H. Gomez, i en uttalelse som president av United States Conferance of Catholic Bishops.
Han kaller abort et direkte angrep på livet som også sårer kvinner og undergraver familien.
Kommentarer
Legg inn en kommentar