"Og fristeren kom til ham og sa: Er du Guds Sønn, da si at disse stener skal bli til brød! - Er du Guds Sønn, da kast deg ned! - Alt dette vil jeg gi deg hvis du vil falle ned og tilbe meg." Matt 4, 3. 6. 9.
I den første av disse tre fristelsene gir djevelen seg ut for å ville hjelpe Jesus til å vise seg som den han er. Samtidig kunne han hjelpe seg ut av den vanskelige situasjon han var i etter å ha fastet førti dager og førti netter. Han var jo mektig til å si at steinene skulle bli til brød. Men i virkeligheten er det en fristelse til selvhjulpenhet. Jesus fristes til å ta seg selv til rette istedenfor å være avhengig av sin himmelske Far og hans ord.
I den andre fristelsen gir djevelen seg ut for å ville hjelpe Jesus til å få anerkjennelse som Messias, ved at han skulle komme dalende ned fra templets tinde, det sted der Gud åpenbarte seg for Israel. Men i virkeligheten er dette en fristelse til selvhevdelse. Han skulle friste Gud ved å ta saken i sin egen hånd istedenfor å gå den vei Faderen ville føre ham på.
Tredje gang fristes Jesus til å ville ha makt og innflytelse over andre mennesker for å ha egen fordel av det. Og den prisen han måtte betale for det, var å anerkjenne Satan.
Holder vi disse tre fristelsene sammen: selvhjulpenhet, selvhevdelse og det å ha makt over andre til egen fordel, da har vi et klart uttrykk for selve synden.
Jesus ble fristet nettopp til det som er selve grunnsynden i mennesket: selviskheten! Fra den springer alle synder ut. Selvhevdelse overfor våre medmennesker gir egoisme. Selvhevdelse overfor Gud gir ugudelighet, misunnelse, hat, krig, undertrykkelser, konsentrasjonsleirer, nytesyke, umoral, egenrettferdighet og selvvalgt religiøsitet og alt annet som kan nevnes av synd - alt springer ut av selvlivet. Selvhevdelse ble podet inn i menneskenaturen gjennom den første fristelsen og menneskets første fall i synd. Gjennom selviskheten hersker Satan over menneskene.
Til dette ble Jesus fristet. Over dette var det han seiret!
Kommentarer
Legg inn en kommentar