Noen tanker etter nok en avlyst nasjonaldag

Av Amund Garfors. 

For andre år på rad, så måtte vi bare innse at våre myndigheter nok en gang tok seg den friheten og avlyste feiringen av nasjonaldagen.. Noe som såret mange gode nordmenn, ikke minst alle de barna som hadde sett fram til denne festdagen, og som vi ikke på noen måte lenger kan ta som gitt...

Det var noe tomt, noe uvirkelig og veldig sårende som jeg observerte denne dagen da en rekke flaggstenger sto tomme, der man nesten ikke kunne observere den minste glede i ansiktene til festpyntede mennesker. Mennesker som ikke engang hadde gått til innkjøp av ei 17de mai-sløyfe eller et flagg. Ja, ikke så rart at jeg kunne kjenne en følelse av noe gammelt som var forbi og noe nytt som vil komme. Men som neppe vil ligne på det som en gang var. For hvor var hornmusikken, barnetoget, de feststemte mennesker og hurra-ropene?

Ære være dere som enda lykkelig roper en glede for dagen, men den depressive følelsen var til å ta og føle på. Og hva var årsaken? Jo, jeg tror jeg veit svaret: Vi har ingen Grunnlov lenger. Høyesterett har bestemt at det er helt greit å fjerne den loven fra 1814. Ja bare la den forsvinne slik litt etter litt. Hvilket betyr at den i dag ikke er verdt papiret den er skrevet på...

I tillegg har vi ei regjering, som sammen med samtlige andre partiers velsignelse, har fjernet vår møtefrihet, ytringsfrihet, frihet til å si ting som ikke er politisk korrekt etc, etc.  Dersom det er noe denne pandemien tydelig har vist oss, så er det hvor lite frihet vi faktisk har - og hvor mye makt politikerne har tilranet seg, og der snøballen har begynt å rulle... For den snøballen, den vil nesten bli umulig å stoppe...

For hvem skulle tro at 150 nordmenn skulle bli stoppet på selveste 17de mai, i Oslo, der de hadde laget seg et lite tog i byens paradegate Karl Johan. Ja der de ble konfrontert av politiet, fordi de sang nasjonalsangen og ropte "Hurra"!? I tillegg ble de kalt "Høyreradikale" og konspirasjonsteoretikere.  Ja, skal man le eller gråte? Kanskje bør man begynne å forberede seg til litt av hvert i dette landet der 17de-mai komiteen i Oslo nå består av 80% muslimer?  Der man har god grunn til å undre seg på hva Grunnloven og islam/sharia har til felles?  Nei, det var ingen politimenn som grep inn dagen før, på den 16.mai, da Hamas-aktivister og IS-sympatisører i store mengder og i flokk ropte Allah akbar i den samme gata. Da holder politiet seg på behørig avstand. Her er det mye som ikke stemmer lenger!

Slik det nå er blitt i fedrelandet, der vi har politikere som enda ikke har forstått at mange frihetselskende mennesker oppfatter nå signalene som sendes bl.a gjennom NRK, at noe er på hell og på vei ut. Ja der det nye og farlige og fremmede skal inn. Dette som NRK formidler, det er stikk imot folkets interesser, men likevel er det folket som må finansiere denne propagandaen. Og på samme tid må jeg spørre meg sjøl; har våre folkevalgte utviklet et annet verdigrunnlag enn det tause flertall?

På en sorgtynget 17de mai som den vi nettopp la bak oss, så faller tankene mine ned på det enkle spørsmålet: Er det nok en gang sterke krefter som de vi så i dette landet før den 2.dre verdenskrig, og som legger hindringer i veien for feiringen av nasjonalstaten? Jeg beklager å måtte stille et slikt alvorlig og viktig spørsmål, men det må bare gjøres! For noe er tydelig på ville veier i dette landet!

I over hundre år har denne dagen samlet det norske folk til fest om frihetstanken, om frihetsverket fra Eidsvoll, der vi har lovet hverandre at vi ville få eie dette landet! Kanskje må jeg bare med tårer i øynene konstatere og innse at Grunnloven, den skal heretter få hvile i fred? Og det er våre politikere som nå holder på med å lyse fred over dens minne?

Ankenes, 20.mai 2021.

Amund Garfors,
Stortingskandidat for Demokratene.
Nordland.

Kommentarer