Under overskriften "Skal vi bare la islam overkjøre oss, eller skal vi kjempe imot?" slik innledet nettstedet Spikers Corner 20/5/21 til diskusjon; det sammen med en spørreundersøkelse som viste at 93% ville kjempe imot, 3% svarte «bryr meg ikke» og 3% ville akseptere landet som islamsk. Jeg vet ikke i hvilken grad disse tallene er nasjonalt representative, desto mer som spørsmålet er befengt med berøringsangst grunnet myndighetenes forfeilede politikk, min klare oppfatning.
I samme reportasje kom det frem at avisen Vårt Land var hel-avkristnet, og avisen Dagen nærmest halv-avkristnet. Sistnevnte slipper angivelig den muslimske Shoaib Sultan til for å forklare leserne konteksten av massakrer av kristne i Pakistan, enten det er for å berolige oss eller for at vi bedre skal kunne forstå at dette er vår fremtid. Ikke vet jeg som ikke har fulgt den diskusjonen. Men det samme kan det vel være.
Den tredje Bukkene Bruse-avisen heter Norge IDAG og er sterk og bibeltro, til stor forskjell fra de to andre mer unnvikende. Denne siste avisen synes av nettstedet «godkjent» som kristendommen representativ. Noe jeg kan bekrefte som arbeider tett med avisen. Med blant annet ukentlige innlegg om mange forskjellige tema. Norge IDAG er forøvrig den eneste av disse tre avisene med en utdannet og tidligere prest som sin redaktør, Finn Jarle Sæle. Det gjør forskjell og han markedsfører selv avisen (som han startet for over 20 år siden) med forside overskriften «Taler der andre tier». Takk og pris for det.
Hverken Vårt Land eller Dagen vil publisere mine artikler. Slik sett har jeg ikke stort valg, desto mer som den førstnevnte er biskopenes favoriserte talerør - og dem er jeg blitt en meget sterk kritiker av. Som dessverre er kommet på helt feile og jordiske veier. De oppfører seg som vår tids fariseere. Der er, for eksempel, ikke belegg i bibelen for kvinnelige prester, noe som fremkom fra boken «La de første kristne få komme til orde» forøvrig nylige anmeldt av meg. Hvorfra det indirekte fremkom betydelige store forskjeller til vår tid, selv om budskapet burde være det samme.
Nettstedet Spikers Corner kritiserte KrF for svak representasjon av folkelige verdier både i regjering og på Stortinget. Det må jeg dessverre si meg helt enige i. Allerede for flere år siden den gang Knut Arild Hareide var partiets formann (med Kjell Magne Bondevik som sin mentor) fant jeg å måtte ta avstand til partiet. Forrige valg stemte jeg derfor PDK, et konservativt kristent parti med en erklært vilje til å forsvare landet både åndelig og militært, begge deler farlig forsømt.
Jeg tør foreslå, alle gode nordmenn og kvinner må nå hjelpe til å fremme PDK til reell forandring i høstens valg. Sammen med meg. Slik kan vi forhåpentlig få PDK til å overta for KrF som det kristne folkets langt sterkere flaggbærere. I det minste på Stortinget, men om vår Herre vil kanskje også i regjering. For PDKs mandat er, ikke unnvikende å kompromisse til sekulær enighet, men klart å tale vår sak og ta dissens om nødvendig. Slik at det norske folket ikke får noen misforståelse overhodet om hva PDK står for.
KrF mener en stemme til PDK er en forspilt stemme. Jeg mener motsatt, at hver KrF stemme til høstens valg dessverre er sann kristendom forspilt. Dette kristne valg-oppgjøret kan ikke utsettes lenger, og KrF har hatt sin sjanse og må nå vike plass - dvs dersom bare ett parti skal representere de kristne. Kanskje en periode uten KrF på Stortinget vil være dem både rensende og forløsende for en fremtidig forståelse og fusjon mellom disse to partiene. Og således med slutt på denne velger kanibaliseringen, det er min drøm.
Så vil mange si jeg er over-optimistisk. Til det er svaret, der er mer enn en halv million oppriktige kristne i dette landet, spredd over flere partier. Og der er langt langt flere, nemlig, de fleste nordmenn representerer tross alt vår kristne kultur - selv om de knapt frekventerer kirkene. Om alle disse stemte PDK, ville partiet bli til Norges største over natten. Faktisk, om bare halvparten av halvmillionen hadde stemt kristent ville der vært mer enn nok stemmer til både PDK og KrF på samme Storting. Med andre ord, de kristne må mobiliseres. Men siden biskopene stemmer SV og andre sekulære partier er «forvirringen» ekstra stor. Det klandrer jeg biskopene for, de forholder seg ikke engang til sitt eget kall. Stats-betalte og selvgode...
Biskopene har gjort det trangt under taket ved sin ekskluderende og ideologiske kjøreplan. Noe som dessverre holder kristenfolket nede heller enn å fremme den kristne sak. Har det noe med staten å gjøre? Dette vil de ikke erkjenne, presis som politikerne; en dødssynd nærmest å innrømme noe som helst, selv for vår Herres antatte tjenere? Ikke rart i så fall med norsk avkristning med slike overmodige «troløse». Sågar som ønsker fremmede guder velkommen.
I sannhet en merkelig forsamling.
Dan Odfjell. Samfunnsdebattant.
Kommentarer
Legg inn en kommentar