Omsorgsgenet, en forbannelse?

Av Dan Odfjell. 

Det kan se slik ut, utpreget hos kvinner det og naturlig nok og nødvendig for eget avkom og familie, som i naturen ellers. Men «genet» er løpt helt løpsk nå hva angår fremmed innvandring. 

Jeg tror neppe omsorgsgenet var Gro Harlem Brundtlands problem, hun var nok pragmatisk mest opptatt av nye Ap-velgere - enklest «importert» fra Midtøsten og da som sosial klienter. Men hva med Erna Solberg, hva tenker hun på, redde også Afrika og resten av verden slik maktmennesket Angela Merkel fra DDR anklages for? 

Dette kommer våre stakkers etterkommere til å lure fælt på. Som vil måtte leve med de tankeløse brå omkalfatringene som har fulgt denne godhets «en-verden»-ideologien til Erna. Dessverre til noe helt annet, til kaos. Allerede idag kan vi «ta lærdom» bare ved å se til Sverige. Altså, vi behøver slettes ikke vente på historiens dom, nemlig at islam er Europas forbannelse i sakte film, knapt uten slutt i sikte.

Tenk om alle fanatiske ideologier ble erstattet med norsk bondevett, og det alene, samt at staten ble redusert til et minimum? For som Basel Kadem, en ny nordmann skrev på Resett 24/4/2, er vårt land grovt og uheldig overbyråkratisert, dog at "Norge er et vakkert land, og nordmenn er flotte mennesker. Men kan det samme sies om den norske staten»?" Kronikken var interresant og påpekte korrekt parlamentarismens nedsider slik den har utviklet seg i Norge, til et påtatt falskt demokrati. Uhyggelig det, med staten bevisst og korrupt på skjev- parlamentarismens lag. Som tillater korrupte «vinnere» nemlig dem med de mest spissede albuene og det rette nettverket til en makt - som det nå er nær umulig å få has på. For så «velutviklet» og blank-pusset er «systemet», at forandring med fredelige midler er nær umulig. 

Forbannelse er dessverre det rette ordet med hensyn til Sverige. Men denne forbannelsen stopper ikke der. Fordi den har med globalisme og islam å gjøre. Det unnlot Kadem kanskje å nevn for ikke selv å bli likvidert som en «frafallen»? En dødssynd som tvinger muslimer til en evig profetens lydighet, noe imamene oppildnende og strengt bevokter. Hvem kan stille opp mot en slik effektiv og konkurrerende kraft, av trusler og av tvang; ikke biskopene, ikke de kristne med nestekjærlighet som sin rettesnor. Ikke sosialismen, ikke kommunismen, ikke noen annen form for -isme heller. Jeg skal ikke her konkludere, for det må det enkelte tenkende menneske selv gjøre. Ellers risikerer ikke-konforme som meg straff de også. I en slik verden er det «inne-stemmene» som må aktiveres til høye «ute-stemmer» og antennes til fyr og flamme både utenfor og innenfor de nå minkende selvstendig-tenkende, nemlig dem som ønsker folk flest og vårt fedreland det aller beste. 

Tilbake til Kadem, han er sjia-muslim og imam og fremstiller seg som en forkjemper av et reformert islam. Han argumenterer godt for et forandret norsk politisk system, men overhodet ikke om hvordan islam skal kunne moderniseres. Det gjenstår derfor å se om han står løpet ut. Men som en som har hatt endel med muslimske land å gjøre, også Iran, ønsker jeg ham selvsagt lykke til.

Dan Odfjell, Samfunnsdebattant

Kommentarer