«Fader vår, du som er i himmelen!» Luk 11,2.
Slik begynner den bønn Jesus har lært oss å be som hans disipler.
Egentlig kan ingen bruke denne tiltale til Gud i himmelen uten de som er kommet til troen på Jesus som sin frelser. For bare den som tror på Jesus, er kommet i det rette barneforhold til Gud.
Det betyr allikevel ikke at vi skal forby mennesker som ennå ikke er kommet til troen, å bruke denne bønn. Det har vi ingen rett til å gjøre. Denne bønn kan være et oppriktig uttrykk for at et menneske begynner å søke Gud, fordi det er i nød og virkelig ønsker å vende seg til Gud for å få hjelp.
Like fullt er det etter Jesu ord en disippelbønn. Fordi vi tror på Jesus, har vi Gud som vår himmelske Far og skal få lov å påkalle ham slik.
Dette er usigelig stort. Du som tror på Jesus, har rett til å kalle den allmektige Gud i himmelen, han som har skapt himmel og jord, havet og alt hva i det er, for din Far! Tenker du over hva dette egentlig betyr?
Når vi er i særskilte vanskeligheter, står overfor uløselige problemer, for ikke å snakke om når vi kjenner oss dømt i samvittigheten for vår synd og utroskap, da kan det være så vanskelig for oss å regne med Guds omsorg. Det er likesom vi ikke riktig makter å tro at han har omsorg for oss.
Husk da på hva Jesus sier: "La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg!" (Joh 14,1) Når du tror på Jesus, er du gjenstand for Guds faderomsorg, og det er denne faderomsorg Jesus vil at vi skal benytte oss av ved å tiltale den allmektige Gud i himmelen med ordene: Fader vår.
Dette viser hva det er for en rett og velsignelse Jesus har gitt oss i denne bønn. Det skal vi tenke på hver gang vi ber den!
Kommentarer
Legg inn en kommentar