Både GT og NT taler om frafall fra Herren. I Israel var frafall fra Herren en vedvarende fare for folket. I 2 Mos 32 fortelles det om at Aron laget en gullkalv. I Egypt tilba folket både kua og oksen, og kananittenes gud, Baal, ble ofte symbolisert som en okse. Med andre ord: Israelittene ønsket å tilbe Herren, men også gullkalven, og dermed havnet de i synkretisme (religionsblanding). Selv om Herren hadde advart folket om at de ikke skulle ha andre guder enn ham (2 Mos 20,3 -4, 23), så brøt de dette budet. Herren ville da ødelegge folket, men Moses gikk i forbønn for dem.
Dommertiden var preget av gjentatte frafallsperioder (Dom 2,11-13; 10,6-10; 1 Sam 12,9-10. Saul, Israels første konge, falt fra Herren (1 Sam 15,11). Ja, også Davids sønn, Salomo, falt fra (1 Kong 11,1-13).
Etter Salomos død ble riket delt i to, og mange av kongene falt fra Herren.
Følgen av frafall fra Herren førte til bortførelse og trelldom under de hedenske verdensmaktene, Assur og Babel (Jer 5,6). Og folket ble ført som fanger langt bort fra hjemlandet og Guds tempel.
Frafall i NT
Også i NT hører vi om frafall fra Herren. (2 Pet 3,17). Mange skal bli forført av falske profeter (Matt 24,11; Apg 20,29-30; Åp 2,14-15). Andre faller fra når prøvelsene kommer (Luk 8,13), atter andre «kveles av bekymringer og rikdom og livets lyst, så de ikke bærer fullmoden frukt.» (Matt 8,14). Andre grunner kan være pengekjærhet (Matt 26,15; 1 Tim 6,9 – 10) og vantro (Heb 3,12). Judas er et eksempel på at pengekjærhet førte ham til frafall. Da han innså hva han hadde gjort overfor Jesus, gikk han bort og tok sitt eget liv.
Som regel skjer det først et indre fall i ånd, som i neste omgang fører til et ytre fall i kjød. Frafall er ikke det samme som fall, men frafall er et resultat av et fall som ikke blir gjenopprettet. Apostelen Peter falt, men han ble ikke noen frafallen, for hans fall ble gjenopprettet (Matt 26,69-75; se også Joh 21,15-17).
Hans Erik Nissen sier: ”Ofte begynner frafallet i en kristens liv med at Gud ved sitt ord minner en om at det er noe i ens liv, som skal (må) forandres. Adlyder du ikke denne røst, er du på vei inn i frafallet.
Veien tilbake til et sant og sunt kristenliv begynner på samme sted, hvor frafallet skjedde. Det Herren sier, mener han, og det må du rette deg etter.”
(”Mellem liv & død” side 113-114)
NT advarer mot frafall
NT advarer mot frafall. I Heb 1,1-3 tales det om at Gud har åpenbart seg, i GT ved sine profeter og i NT ved Sønnen, Jesus Kristus. Derfor betyr forkastelse av Jesus Kristus, frafall fra Gud. For bare i Jesus Kristus er det frelse å få (se Apg 4,12).
Guds ord oppfordrer de troende til å ta seg i vare så vi ikke skal bli revet med av de lovløses villfarelse slik at vi faller av vår egen faste stand. (2 Per 3,17).
I de siste tider vil det bli et stort frafall fra Jesus Kristus. Apostelen Paulus skriver i 2 Tess 2,3-4: «La ingen bedra dere på noen vis! For først må frafallet komme, og lovløshetens menneske åpenbares, fortapelsens sønn. Han er den som står imot og opphøyer seg over alt som blir kalt gud eller helligdom, så han setter seg i Guds tempel og gir seg ut for å være Gud.»
Opprør mot Den treenige Gud
I de siste tider vil frafallsprossesen utvikle seg til nye høyder:
«Opprør mot Gud som universets skaper og oppholder, mot Kristus som forsoner og frelser, mot Ånden og hans virksomhet, samt hele den guddommelige åpenbarings lover og normer, kommer til å forberede veien for Antikrist, Satans siste inkarnasjon, 2 Tess 2» (Fra «Illustrert Bibelleksikon Bind 3).
Vi ser tydelig denne frafallsprossesen i verden i dag. Aksel Valen-Sendstad sier om frafallet i vår tid: «Frafallet er en overveldende ond og gudfiendlig åndsmakt som påvirker oss gjennom våre sanser. Det brøyter seg vei til oss gjennom utro tjenere i kirken, gjennom litteratur, film og alle offentlige media og sprer mistro, likegyldighet og forakt for Guds ord og hans hellige navn ut til hele folket. Frykten for Guds hellige navn og hans ære er blitt borte.» (Fra «Guds ord står fast».)
Guds ord blir omtolket og forkastet. Den bibel-kritiske teologi doseres fra de fleste læresteder og spres ved massemedia til verdens befolkning.
Øivind Andersen sier at den religiøse synd er farligst: »Den består i at en forkaster Bibelen som Guds ord, eller i at en gjør Bibelen bare halvt troverdig. Og det fører med seg at en forkaster Gud selv og hans råd til frelse.» (Fra «ved kilden», 2. januar).
I dag fornekter noen at Jesus er sann Gud og sant menneske. Jomfrufødselen fornektes, og den bibelske forsoningslæren forkastes av bibelkritiske teologer.
Men Andersen peker også på at moralsk synd er farlig. Brudd og forkastelse av de 10 bud, er synd og tegn på opprør mot Den treenige Gud.
Det er flere frafalls tegn i vår tid, også på det etiske området hvor en går imot Guds ords tale om for eksempel tjenestedelingsprinsippet, samboerskap, synet på skilsmisse/ gjengifte og "likekjønnet ekteskap."
Vi vil særlig peke på to forhold som er tydelige frafallstegn i dagens kristenhet. Det er abort (fosterdrap) og likekjønnet samliv som er en del av den seksuelle revolusjon.
Fosterdrap (abort)
Fosterdrap (abort) er brudd på Guds hellige bud, det 6. bud. Hans Erik Nissen skriver i sin andaktsbok ”Ett er nødvendig”: «Mange går evig fortapt, fordi de ikke ville adlyde Gud. Å ringeakte Guds bud er det samme som å ringeakte Gud selv. Guds bud er Guds vilje, og den kan en kristen ikke bare følge når han finner budet rimelig. Guds bud er ikke bare forslag, men Guds levende ord. Er ikke loven alvor for deg, er ikke nåden det heller.”
Hvem våger å ringeakte Guds bud og dermed ringeakte Gud selv. Ingen sann kristen kan akseptere fosterdrap, for det er å ringeakte Gud. Gud er herre over liv og død, og har ikke gitt noe menneske lov til å drepe fosteret i mors liv.
Når politikere og store menneskemengder går i tog for å støtte loven om selvbestemt abort, er det samtidig uttrykk for ringeakt og forakt overfor Den treenige Gud og hans livslover.
Men når aborttilhengere og kvinner som selv har foretatt abort, kommer til erkjennelse av sannheten, kan de få tilgivelse hos Gud.
«Likekjønnet ekteskap»
Bare det monogame ekteskapet mellom én mann og én kvinne, er i samsvar med Bibelens lære. Alle andre seksuelle forhold betegnes som hor eller utukt. I vår tid har særlig det likekjønnet samliv blitt lovmessig akseptert.
Aksel Valen-Sendstad sier at opprøret mot Guds lov fører samtidig med seg en fornektelse av evangeliet og Guds kjærlighetsgjerning mot oss i Jesus Kristus. For når det Guds ord sier er synd, fornektes da fornekter en samtidig nødvendigheten og alvoret i at Guds Sønn, Jesus Kristus, måtte komme og betydningen av hans soningsdød.
Videre sier han: ”Når Guds Ord for eksempel sier at menn som ligger med menn, kvinner som ligger med kvinner, slike som driver hor, utukt og slikt som er mot naturen, ikke skal arve Guds rike (1 Kor 6,9), og man fornekter dette Ords sannhet og alvor, da har man samtidig fornektet det dette Ord sier om hvorfor Jesus måtte komme og nødvendigheten av hans soningsdød. Om man så likevel taler om evangeliet, så er det i en annen betydning enn den Guds Ord forstår med det. De hyrder og andre som mot Guds Ord legitimerer slikt, står ansvarlige for Gud ikke bare for seg selv, men også for dem de har forført.”
(Fra boka ”Gud har åpenbart seg”, E. A. C. Eikenes forlag 2009)
Avslutningsvis vil vi si at både GT og NT taler med mange eksempler om frafall fra Herren. Herren sier i 2 Mos 20,3: «Du skal ikke ha andre guder enn meg.» Følgelig er alle som forlater Gud og tilber andre guder, frafalne. De er falt fra Herren og tjener «denne verdens gud» og følgelig får dette også konskvenser for deres moralske liv.
I de siste tider vil det store frafall finne sted, før Antikrist kommer. Alt legges til rette for at Antikrist skal komme. Både i lovgivingen og i menneskehjertene legges det til rette for å ta imot Kristi motstander. Guds åndelige motstandere, det gamle menneske, tidsånden og djevelen, vil også forsøke å forføre Guds barn. Derfor er det maktpåliggende for oss at vi holder fast ved Guds hellige ord hvor Jesu Kristi forsoning og stedfortredende død er sentrum for tro og lære, og de 10 bud er rettessnor for livet. Dersom det ikke forholder seg slik, ligger frafallet nær, for syndens makt og bedrag vil snart overvinne en kristen som ikke er grunnfestet og rotfestet i Guds hellige ord.
Kommentarer
Legg inn en kommentar