I dag får vi 3 andakter av Øivind Andersen, for 21, 22 og 23 august, der alle har samme tema: "Den som seirer."
"Den som seirer." Åp 2,7 m/flere...
Syv ganger taler Herren dette ordet til menighetene. Syv ganger knytter han et særskilt løfte til det.
Alle disse løftene gjelder hver den som seirer. Alle er de budskap til alle menigheter til alle tider.
Det kan være verd å se hva disse løftene sier oss.
"Den som seirer, ham vil jeg gi å ete av livsens tre, som er i Guds Paradis." Åp 2, 7.
"Den som seirer, skal slett ikke skades av den annen død!" Åp 2, 11. Den annen død er den evige fortapelse.
"Den som seirer, ham vil jeg gi av den skjulte manna, og jeg vil gi ham en hvit stein og et nytt navn, skrevet på steinen, som ingen kjenner uten den som får det!" Åp 2, 17.
Hvit stein betyr frifinnelsesdom, likesom sort stein betyr dødsdom. Uttrykkene er hentet fra rettspraksis i Lilleasia. Den som seirer, blir altså frikjent på dommens dag.
"Den som seirer, og som tar vare på mine gjerninger inntil enden, ham vil jeg gi makt over hedningene, og han skal styre dem med jernstav likesom en knuser lerkar, således som og jeg har fått det av min Far, og jeg vil gi ham morgenstjernen!" Åp 2, 26-28.
Her siktes til det som fortelles om Herren i Salme 2. Han skal knuse hedningene med jernstav, som en pottemakers kar skal han sønderslå dem. Den jernstaven er korset på Golgata. På det knuste Herren fiendens makt. Og han overvinner dem med evangeliet. Den som tar vare på hans gjerninger, det som er gitt oss i frelsen, han får vinne hedningene for Gud, og jernstaven som han knuser dem med, er evangeliet om Jesus. Dette er billedlig tale som uttrykk for at Jesus har seiret, og gjennom sitt ord drar frem fra seier til seier.
Den som seirer, får den store forrett og velsignelse å være i denne Herrens tjeneste.
Han får også morgenstjernen, håpet om den evige salighet.
"Den som seirer, han skal således bli kledd i hvite klær, og jeg vil ikke utslette hans navn av livsens bok, og jeg vil kjennes ved hans navn for min Far og for hans engler." [Åp 3, 5]
De hvite klær er den fullkomne rettferdighet som vi har i Jesus. Den fører med seg at den som seirer, kommer til å stå i det fullkomne Guds rike fullkommen og ren, slik som Jesus selv er. Fra evighet av er våre navn skrevet i livets bok hos Lammet. Åp 13, 8. Hvis et menneske ikke omvender seg til Gud, blir hans navn utslettet av denne boken. Det samme skjer hvis en kristen kommer bort fra Gud. Om man har navn av å leve, men er død, vil det føre til at navnet blir slettet ut av livsens bok, hvis man ikke omvender seg i tide. Den som seirer, får ikke navnet sitt slettet ut.
"Den som seirer, ham vil jeg gjøre til en støtte i min Guds tempel, og han skal aldri mer gå ut derfra, og jeg vil skrive på ham min Guds navn og navnet på min Guds stad, det nye Jerusalem, det som kommer ned fra himmelen fra min Gud, og mitt navn, det nye." Åp 3, 12.
Å få Guds navn skrevet på seg betyr å bli stemplet som Guds eiendom. På samme måte blir den som seirer, stemplet som en som tilhører det nye Jerusalem, det fullkomne Guds rike. Han er også stemplet med Jesu navn, som Jesu eiendom. Den som seirer, hører altså hjemme i det fullkomne Guds rike.
"Den som seirer, ham vil jeg gi å sitte med meg på min trone, likesom jeg og har seiret og satt meg med min Far på hans trone." Åp 3, 21.
Dette går langt ut over hva vi kan tenke eller si!
Det er frelsens endemål og uttrykk for den fullkomne salighet.
Alt som Gud har gitt til frelse og evig salighet, er tilsagt den som seirer.
Hvem er det? På det svarer Guds ord:
"Hvem er den som seirer over verden, uten den som tror at Jesus er Guds Sønn?" 1 Joh 5, 5
Her er ikke tale om å ha en bestemt mening, en bestemt teori om Jesus. Det dreier seg om å ha satt sitt hjertes tillit på at Jesus er Guds Sønn.
For å si det hverdagslig: Den som seirer, er den som har funnet Jesus og eier ham!
Alt ligger i dette å eie Guds Sønn. Kan vi bli bevart hos ham og i ham gjennom denne verden, da får vi del i alt det som er gitt i løftene til disse syv menighetene.
Men sterke krefter er på ferde for å få oss bort fra ham. Det vitner disse sendebrevene om, for at vi skal ta oss i vare.
Får vi vårt hjerte rettet på vår egen kristendom, eller finner vi en form for den som vi er tilfreds med, fornekter vi Jesu navn, lar vi oss smitte av verden, gir vi oss ut for det som vi ikke er, for å nevne noen av farene - går det galt med oss. Da kommer vi bort fra Jesus. Da er vi ikke lenger i troen på ham.
Det gjelder altså at vi lar Herren tukte oss og advare oss! Bare den som er hjelpeløs, fattig, ikke har noen tro på seg selv eller sin kristendom, som hver dag trenger en frelser som gir ham syndenes forlatelse og en tilregnet rettferdighet, bare den er den som seirer!
Et slikt menneske føler det som om det er smått stell med det selv. Det klager alltid sin nød for Jesus!
Men det er i sannhet ikke smått stell med et slikt menneske. Det har alle løfter på sin side, fordi: I Jesus er det gjort rik på alt!
Kommentarer
Legg inn en kommentar