Uansett hvordan «valget gikk», og selv om de fleste sikkert er grundig lei av hele dette fordekte spillet, må vi kunne ta lærdom av det med tanke på det neste valg. Nemlig at vi skattebetalere finansierer vår egen økende ubehjelpelighet og store frustrasjon. Dette grunnet de ensidig og propaganderende riksmediene, kontrollert av noen meget få. Det betyr at Staten må slutte å finansiere riksmediene. Ellers blir vi de facto til den siste Sovjet-republikk - noe tidligere vi på folkemunne ofte ble omtalt som. Partiene må basere seg på direkte medlems- og velgerstøtte og egen finansiering, helt uavhengig av Staten. Om folket ønsker kommunisme, flott, la kommunismen bære seg selv frem. Det samme gjelder selvsagt andre ideologier, kristne, globalister, klima-fantaster, islamister etc; alle ihuga velger-grupper som ønsker å forfekte «sin» gode sak, de må heretter gjøre det selv. Og å velge sine stortingsrepresentanter.
Alle politiske retninger må finansiere seg selv. Ikke som nå, at Statens gjennom skattlegging «bærer ved til bålet» for allslags ideologier og forskrudde formål. I et sant demokrati må Staten forholde seg nøytral, ikke som nå i stats «formynderiet-Norge» - dette bærer udemokratisk helt galt av sted. Og nettopp derfor er vi skremmende på vei til å bli et stats-diktatur; et riksmedia-diktatur for å si det noe forenklet. Den som påminnet meg dette, var partilederen i partiet Demokratene, Geir Ugland Jacobsen, under overskriften på Resett 7/9/21 om «Spillet om sannheten». For det er «usannhet» det gjelder. Staten har tillatt det å gjelde. For se, Staten er dirigert av til dels skjulte krefter som «rotter» seg sammen, for sin egen makt og privilegier nemlig, samt ingen forandring, tusen takk, vi har det så utmerket.
Disse «maktene» viste sitt sanne ansikt etter folkeavstemningene år tilbake mht EU. Meget enkelt, de underkjente, ja, saboterte folkets Nei til EU. De omgikk «Nei-votumet», og de kan best nå omtales under fellesbeskrivelsen globalistene, udemokratiske på tvers av nær alle politiske skillelinjer. Men to partier bærer nå hovedansvaret for denne utviklingen, Arbeiderpartiet og Høyre, i tandem fra bakrommet. Så nå blir det vår utfordring, hvordan skal vi kunne løse oss fra jerngrepet og en grunnlov-stridig og uærlig «knute» i en fortvilende, økende løgn-basert verden? Så vil noen kanskje si, slikt uærlig spill gjelder jo også i andre land. Til det er det enkle svaret, andre land får ta vare på seg selv, ikke vårt ansvar, ei en utopisk rettferdig verden, et politisk globalist-falsum.
Våre styresmakter pretenderer på norsk-typisk skrytende maner at vi er en humanitær og intellektuell stormakt. De enfoldige kan falle for slikt og dessverre er der mange som ser NRK-Dagsnytt fra godstolen. Og folk er trette og døsige etter gjerne en lang dag på jobb og en middag. De vil helst ikke lytte til problemer, og NRK er dem «behjelpelige» med en overfladisk fremstilling, implisitt, det meste i Norge er bra. Og uansett mye bedre enn i den øvrige del av verden - som misunner oss… Alt er relativt, så slapp av, vårt system og demokrati er i verdensklasse. Bare at det er ren løgn. Og Norge er for alle?, slik den lille boken med denne tittelen, skrevet av Magnhild Ullsvik Hansteen, sa det i 1987. Hun satte et kritisk søkelys på innvandringspolitikk, medier og pressgrupper. Hun etterlyste en bred og åpen debatt med alle sider belyst og alle opplysninger lagt frem.
Nå 35 år senere kan vi konkludere at hennes forhåpninger er gjort til skamme, og at fedrelandet er stygt truet. Men folket forstår det ikke. De forstår ikke engang hvordan det står til hos broderfolket, i Sverige. For makten som rår, tillater oss ikke bred og åpen debatt, den tildekker og fordummer og gjør oss underlagt fremmede folk og internasjonale organisasjoner. Vi var en etnisk minoritet i verden, nå er vi i ferd med å bli en minoritet i eget land. Det har det aldri vært søkt folkets aksept for. Og partiene kaller seg demokratiske? Hele vårt valgsystem er bevisst skjevt lagt an, og partistøtten må avvikles samt, selvsagt, velgerne må få kumulere, ikke tvinges til stemme på basis av ferdigtrykte lister... Hva slags demokrati er det? Og hadde partistøtten vært ett og samme moderate beløp uansett partiets størrelse, hadde iallfall terrenget flatet ut.. Nå drepes små og nye partier og selve samfunns-dynamikken likeså.
Staten finansierer partier og organisasjoner og påstår det hjelper demokratiet, men det er stikk motsatt, demokratiet drepes. Dette favoriserer karriere-politikere samt de store partiene til uforholdsmessig makt ved å dirigere samfunns-retningen via "hestehandel på bakrommet". Og Stortinget blir et sandpåstrøings-organ. Dette kombinert med NRK som neglisjerer småpartier…Demokratisk? Nei, skamfullt.
Dan Odfjell, Samfunnsdebattant.
Kommentarer
Legg inn en kommentar