Politikerne, ikke bedre enn folk flest…

Av Dan Odfjell. 

Under overskriften «Heia Moxnes! Heia Foss!» med et stort bilde av sistnevnte, langet Øystein Steiro Sr ut mot snuske-politikerne og Stortingets motstand mot seg revidert av Stats-revisjonen, ledet av Per-Kristian Foss. Rødt-leder Bjørnar Moxnes sier Stortings-president Tone W. Trøen (H) lyver når hun nekter for at Stortingets presidentskap stanset eller forsøkte å stoppe Riksrevisjonen. Når vi nå ser den påfølgende skandalen rundt KrF-lederen Ingolf Ropstad, som befattet seg med kritikk-verdig snusk, oppdager vi flere andre politikere har gjort akkurat det samme. Og nå forsøker de å komme seg i forkant av en tilsvarende Ropstad-uthengning. Dersom slike folk med tildelt folke-ansvar tror de fortjener folke-tillit, tar de feil. 
 
Før Trøen som stortingspresident fungerte Olemic Thommassen, også han fra Høyre, og ble regelrett sparket pga de mange overskridelsene og rotet med skattebetalernes penger i den famøse Stortings-byggesaken, samt de mange saker om triksing med reiseregninger. For ikke å snakke om radarparet Lan Marie Berg (MDG) og Raymond Johansen (Ap), som har kjørt Oslos økonomi på dunken. De bare fortsetter som om ingenting skyldes dem. Disse menneskene eier hverken skam eller ansvarsbevissthet. Og avgående statsminister Erna Solberg var altfor travel med EU og FN og ga Norges interesser glatt på båten uten å bry seg om moralen i statsforvaltningen. Ikke at jeg tror den tilsvarende globalisten Jonas Gahr Støre et hår bedre, han er tatt i snusk minst to ganger og aspirerer likevel som neste statsminister.
 
Noe er riv ruskende galt i dette dekadente styringssettet som de frekt later seg som er et velfungerende demokrati. Ingen tar tak i problemene, dvs de virkelige problemene, de sparkes bare videre som en støyende tom tønne nedover veien. Og slike ansvarsløse mennesker skal få herse med oss uten å bli stilt til ansvar? Snakk om forskjell mellom Kong Salomo og Jørgen Hattemaker. De later seg prektige og opptatt av Norges beste, mens sannheten er at de lurer oss trill rundt ved hjelp av de stats-kjøpte riksmediene (med våre penger) som derfor løgn-beskytter dem, deres velgjørere, i evig takknemlighet. Snakk om et statsbedrageri. Og med våre penger «kjøper» de seg popularitet og skattefrie jobber og privilegier i utlandet, med pretensjonen at lille Norge en humanitær stormakt, dvs gjennom ødsling av milliarder. Regner det på presten drypper det på klokkeren?
 
Jeg sender ikke dette innlegget til riksmediene for jeg vet av erfaring at de representerer elite-makten som ikke vil forstyrres av sannhet. Blant annet at politikerne kjører landet i presis samme kjøreretning som det nå nær tapte Sverige. Der er motreaksjonen imidlertid begynt, og de tradisjonelle svenskene er begynt for alvor å «skule» til de beskyttede nyankomne med alt annet enn kjærlighet. Ei heller til sine politikere, som har stelt til landet nå nær uregjerlig og voldspreget. Ikke bare blonde kvinner er lovlig vilt, det gjelder ikke-muslimske kvinner mer generelt, fra ungjenter til de pensjonerte. Og svenske unggutter ranes og det som verre er, en ond sirkel. Tør ikke våre norske politikere stå opp mot i frykt for å miste sin karrierevei? Er det feigheten som slik får regjere? Tenker de ikke på etterslekten? Skummelt skamfullt det hele.
 
Vent ikke hjelp fra Jonas som statsminister, det blir i så fall nåtidens største sensasjon når han syns bundet til innvandringsmasten. Men det er ikke en skam å snu, selv etter at han tidligere fremmet myten om snarlig muslimsk integrasjon, og beskrev det nye kulørte, fargerike, store lykkelige «Vi», som en multikulturell velsignelse. La ham nå fronte en Ap mindretallsregjering og sloss sak for sak på Stortinget, slik at Stortinget igjen blir stedet hvor politikken bestemmes. Trygve Slagsvold Vedum og hans mannskap må ikke la seg friste til ministerposter som garantert vil gi gnagsår fra første stund av. De må tenke langsiktig, for terrenget er nå mine-fylt og forsvarsløst og uten nasjonal solidaritet. Vi har fiender både på innsiden av nasjonen og utenfor. Sosialist-statsminister Stefan Løfven i Sverige kastet nylig inn hansken, et tydelig tegn i tiden. Europa er under angrep.
 
USA også, nå under en senil president som er fjernstyrt av udemokratiske krefter. Sann mine ord, Nato er blitt en papir-kriger, og Jens Stoltenberg kan ikke beskytte Europa. Kina trekker i trådene mot en diktatorisk verden med seg selv i hovedrollen - om da ikke også Kina felles innenfra... Under siste verdenskrig visste vi hvem som var fienden, iallfall her i Norge, okkupert av nazi-Tyskland. Det er ikke lenger siden enn at jeg personlig husker det. Da Berlin-muren revnet og Sovjet raknet, antok den kapitalistiske vesten et farlig overmot. Men mismodige kommunister og sosialister ga slettes ikke opp, de omkledde seg bare til globalister for så å gjøre verden til sin gjennom EU og FN. For se, disse to organisasjonene er breddfulle av den sleipe, uansvarlige, betalte karriere-sorten. At Jonas er på feil side er en ting, mer forbausende med Erna. Begge svikter fedrelandet og begge lider under en farlig sykdom som best defineres som kald politisk makt. Stakkars oss undersåtter. Men heia til galskapens opposisjon. 
 
Dan Odfjell, Samfunnsdebattant

Kommentarer