"... så de kan se de gode gjerninger dere gjør, og prise deres Far i himmelen!" Matt 5,16.
Hva er gode gjerninger? Det spør mange om.
Det ligger nær å tenke at gode gjerninger må være noen bestemte gjerninger som er gode, og som vi skal legge vinn på å gjøre, mens andre gjerninger er mindre gode, og vi skal legge mindre vekt på dem.
En ting er sikkert, vi må unngå alt som Guds ord stempler som synd. Det kan aldri bli gode gjerninger.
Men ellers er vi gjerne på villspor når vi spør om hvilke gjerninger er gode. For de gode gjerninger har ikke noe navn. (Luther). Det kommer an på hvem som utfører dem. Et godt tre bærer god frukt, og et dårlig tre bærer dårlig frukt, sier Jesus. [Matt 7, 17]
Vi ledes til å tenke riktig om gode gjerninger ved å legge nøye merke til hva Jesus sier at de virker: Menneskene priser Gud for dem.
Tenk deg et menneske som er rettskaffent, pliktoppfyllende, mønsterverdig i enhver henseende: et menneske som med et mindre populært ord blir kalt for et dydsmønster. Ville det falle deg inn å takke Gud for et slikt menneske? Aldri! Det finnes kristne som har en "helliggjørelse" som gjør dem til en sann plage for sine medmennesker. Ingen takker Gud for slike. De gjør såvisst ingen gjerninger midt i all sin prektighet.
Derimot kan det hende du helt spontant sier: Takk, Gud, fordi jeg møtte det mennesket der! - Det var en som ble deg til hjelp. Du merket hjertelag og omtanke. Og du merket at det mennesket som ble deg til hjelp, hadde absolutt ingen tanke om å skulle være noe eksempel for deg eller la an på å gjøre noen gode gjerninger.
Det finnes kristne som umiddelbart fører med seg glede og velsignelse. Uten at de tenker på det, retter de andre menneskers sinn og tanker på Jesus, slik at disse andre får trang til å takke Gud for dem.
Disse kristne er det som gjør gode gjerninger.
Kommentarer
Legg inn en kommentar