Bibelen taler om at Den treenige Gud styrer verden på to måter: ved det verdslige regimente og det åndelige regimente slik som ett av Den norske kirkes bekjennelseskrifter, Den augsburgske bekjennelsen (Augustana) uttrykker saken i art. 28.
Apostelen Paulus skriver i Rom 13 om at øvrigheten er innsatt av Gud og er hans tjener. Følgelig skal alle underordne seg den, med unntak av når øvrigheten befaler noe som er imot Guds ord. (Apg 5,29).
Basis for det verdslige regimente er loven. Det vil si lovens 1. bruk: Den borgerlige bruk.
Augustana sier i art. 28: ”For statsstyringen har å gjøre med andre ting enn evangeliet. Øvrigheten verger ikke sjelene, men legemene og de legemlige ting mot åpenbar urett og holder menneskene i tømme med sverd og legemlige straff”.
Vi skal legge merke til at statsstyringen verger legemene og de timelige ting. Derfor sier også Skriften at den bærer ikke sverdet for ingen ting, (Rom 13,4).
Med andre ord: Øvrigheten har fått mandat av Gud til å styre samfunnet etter Guds lover, opprette lov og orden og straffe lovbrytere for å unngå kaos og lovløshet. Følgelig har myndighetene også rett til å innkreve skatt og toll (se Matt 22,21!)
Den treenige Gud styrer også gjennom det åndelige regimente. Dette skjer ved evangeliet. Denne makt er etter befaling fra Gud om å forkynne evangeliet, tilgi og fastholde synder og forvalte sakramentene. Augustana sier: ”Evangeliet verger sjelene mot ugudelige meninger, mot djevelen og den evige død”.
Gud styrer altså på to forskjellige måter. Augustana oppfordrer oss til å se på dem begge med ”hellig ærefrykt” og holde dem i akt og ære som Guds største velgjerninger på jorden. Begge er en gave og en velgjerning fra Gud (se Ord 24,21-22!).
Læren om de to regimenter er svært viktig å forholde seg til. Dersom de blir respektert, overholdt og ikke blandet sammen, vil det skape gode kår både for folket og for de kristne menigheter.
Men selv om regimentene til en viss grad blir respektert, skjer det at biskoper og predikanter lærer i strid med Bibelen. Da forbyr Gud menighetene å lyde dem (se Matt 7,15; Gal 1,8!)
Gjennom kirkehistorien har vi blitt gjort kjent med at de kirkelige myndigheter har blandet seg inn i det verdslige regimente.
På det siste Kirkemøte ble det vedtatt, mot to stemmer, å be myndighetene om å lytte til anbefalingen fra IEAs rapport fra mai 2021 om å stanse ytterlige leteaktivitet etter olje og gass på norsk sokkel. Her opptrer Kirkemøtet som et politisk parti, noe som det ikke har fått mandat til.
Øvrigheten og det åndelige regimente
I dag er imidlertid faren mye større for at øvrigheten skal blande seg inn i det åndelige regimente. Øvrigheten har, som tidligere nevnt, med å verge legemene og de legemlige ting, ikke sjelene.
Men den moderne stat er ikke fornøyd med dette. Vi må bare konstatere at Guds universelle livslover, og dermed retten respekteres ikke lenger og anerkjennes ikke av mange mennesker i dag. Noen av de nye lovene, som er vedtatt av Stortinget, bygger i praksis på en ateistisk ideologi. Vi kan i den forbindelse nevne abortloven (fosterdrapsloven), loven om likekjønnet «ekteskap», bioteknologiloven og Lov om likestilling og forbud mot diskriminering. Regjeringen har også vedtatt at ikke noen livs- eller trossamfunn som ikke har 40% kvinner i sine styrer, vil få statsstøtte.
For tida arbeides det også med et lovforslag om forbud mot konverteringsterapi overfor unge mennesker. Myndighetene vil ha kontroll med sjelesorgen, og foreldre kan dømmes for å rettlede sine barn etter Bibelens lære.
Det er også bebudet et lovforslag om et tredje juridisk kjønn. Med andre ord: Politikerne ønsker også å styre i det åndelige regimente.
Dette er tydelig eksempel på at representanter for øvrigheten har forkastet Gud og hans livslover (budene) for menneskelivet. Dermed er rettsstaten i fare. Den demokratiske styreform er avhengig av at Guds lover respekteres og overholdes. Øvrigheten må ha en herre over seg som den står ansvarlig overfor, ellers utvikler demokratiet seg til å bli et flertallsdiktatur hvor flertallet avgjør sakene uten at mindretallet blir hørt.
Biskop Bo Giertz peker på at den beste hjelp for staten i kamp for retten, det er en rett opplagt kristendomsundervisning (”Kampen om retten”). Så sier han: ”Diktaturene forsøker alltid å falle kristendomsundervisningen i ryggen. De vil ikke ha noen moralsk kontroll over sine gjerninger”. Men et menneske som står ansvarlig for Gud, vil ikke godta hva som helst.
Men nå påpekes det i en høringsuttalelse om en ny opplæringslov at kristen forkynnelse ikke skal forekomme i skoleundervisningen. Og utdanningsforbundet har anbefalt at ikke noen bør få lov til å dele ut bibler eller bibeldeler på skolene. Med andre ord: Bibelsk kristendom hører ikke hjemme i det nye sekulære samfunn.
Øvrigheten blander seg følgelig inn på et område hvor den etter Guds ord ikke har noe mandat. Når den vil herske over sjelene, er det et uttrykk for et demonisk opprør mot Den treenige Gud og hans livslover for menneskene. Det fører alltid til anfektelser, samvittighetskonflikter og tyranni.
Når øvrigheten på en eller annen måte vil tvinge sin ideologi (lover) inn på de kristne og kristelige organisasjoner imot Guds ord, da har øvrigheten inntatt et område hvor bare Gud skal styre. Med andre ord: Øvrigheten har detronisert Gud og innsatt seg selv isteden.
Da er staten på vei til å bli totalitær. Den vil herske over hele mennesket på alle livets områder, både fysisk og åndelig, fra vogge til grav.
Den hellige Skrift oppfordrer oss imidlertid til å be for øvrigheten og øvrighetspersoner. (1 Tim 2,1-2). Men Guds ord advarer oss også og sier: ”En skal lyde Gud mer enn mennesker!” (Apg 5,29.)
Med andre ord: Vi skal ikke lyde øvrigheten når den påbyr oss noe som er imot Guds ord.
Den øvrighet som tvinger sine borgere til å gjøre mot deres tro og overbevisning som har sin basis i Guds hellige ord, har forlatt sitt Gud-gitte mandat og er blitt tyrannisk og antikristelig.
Olav H. Kydland
Kommentarer
Legg inn en kommentar