Kampen mot åndsmakter

Av Ludvig Hope

”For vi har ikke kamp mot blod og kjød, men mot makter, mot myndigheter, mot verdens herrer i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.” (Ef 6,12)

Etter dette ord er himmelrommet et oppholdssted for åndsmakter. Som Gud sender ut sine engler, så sender satan ut sine. Guds engler blir sendt ut til strid for oss, og satans åndehær til strid imot oss. Omkring oss og over oss lever og virker disse usynlige makter. De strir om herreveldet over folkeslagene og hvert enkelt menneske, men først og sist står kampen om Guds folk.

Den kamp en kristen må føre, er derfor ikke mann mot mann, med stål og bly. Kampen føres mellom åndsmakter. Der hvor et Guds barn er, må det alltid være forberedt på å møte ondskapens åndehær. De frister oss til hat og harme og onde ord. De setter lystene i brann og hisser menneske mot menneske.

Det er ikke bare synden i oss som forfører. Visst nok er fienden inne i festningen farlig, men den fiende som smyger inn i våre sjeler utenfra, er enda farligere. Guds ord sier oss at når satan og hans hærmakt er bundet og kastet i avgrunne, da skal det gode seire på jorden, skjønt menneskenaturen er den samme.

Den kristne som vil komme seg vel gjennom verden, må være på vakt mot ondskapens åndehær i himmelrommet.

”Jeg går i fare hvor jeg går,

min sjel skal alltid tenke

at satan alle vegne står

iveien med sin lenke;

hans skjulte helved-brann

meg lett forville kan

når jeg ei på min skanse står,

jeg går i fare hvor jeg går.”

(Fra ”Ett ord i dag” 12. juli. AS Lunde & Co.`s forlag, Bergen 1956)