«Spør etter de gamle stier. Spør hvor veien går til det gode, og vandre på den. Så skal dere finne hvile for deres sjeler», sier Herren i Jer 6,16. Det sies imidlertid videre at israelsfolket ikke ville vandre på den.
Spørsmålet om «de gamle stier» og hvordan en skal følge den, er et tema som det stadig studeres på blant enkelte troende. Da spørsmålet er svært aktuelt, vil vi komme med noen tanker i den forbindelse.
En vanskelig tid
Vi lever i en vanskelig og vond tid på mange måter. Den kristne enhetskulturen er borte, og pluralismen er den rådende filosofi. Relativisme og toleranse er nøkkelord, mens absolutte verdier er forkastet hos folk flest. De fleste er slaver under denne verdens ideologier, tanker, ønsker, lyster og begjær. Med andre ord drives de fram av tidsåndens diktatur. I stedet for å spørre etter en nådig Gud, spørres det og søkes det etter «brød og sirkus». Syndens og dødens krefter er i øyenfallende. Både i samfunnsliv og i kristenhet viser forfalls- og frafallskreftene seg tydelig. Spørsmålet tvinger seg fram hos enkelte: Hva skal vi gjøre? Alt virker så vanskelig og innfløkt. Makter vi å kjempe mot disse sterke og uhyggelige frafallskreftene?
Finnes det noen farbar vei å gi?
Guds ord gir det samme svar i dag som på profeten Jeremias tid:
«Spør etter de gamle stier ... så skal dere finne hvile for deres sjeler».
Et fast holdepunkt:
Gud være takk: Vi har et fast holdepunkt. Gud har gitt oss Den hellige skrift, Guds inspirerte og ufeilbarlige ord, som kan gjøre oss vis til frelse ved troen på Jesus Kristus (se 2 Tim 3,14 ff).
Guds tanker er høyere enn menneskers tanker (se Jes 55) For da verden ikke ved sin visdom kjente Gud i Guds visdom, fant Gud det for godt å frelse dem som tror ved forkynnelsens dårskap» (1 Kor 1,21).
Denne verdens ideologier, tanker og ønsker er dennesidige, skapt av mennesker som står Gud og hans Ånd imot, og de skaper kaos og ufred blant mennesker. Selv om noen mennesker søker forløsning og lager sine egne forløsningsveier, så finner de ikke fram til Gud. De søker nemlig på feil sted. For det er ikke frelse i noen annen enn Jesus Kristus (se Apg 4,12).
Derfor er det maktpåliggende å forkynne Jesus Kristus som korsfestet. Selv om hele Guds råd skal forkynnes, må forkynnelsen av lov/evangelium, synd/nåde stå i sentrum. «For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertes tanker og råd» (Hebr 4,12). Ja, loven skal forkynnes for å dømme hjertene, slik at synderen får bruk for frelsen i Jesus Kristus.
Beklageligvis hører vi ikke ofte en klar forkynnelse av lov og evangelium i dag, og konsekvensene av dette merkes hos enkelte som strir med tanken om frelsesvisshet, og forsamlinger som blir kraftløse og har lite nød for de ufrelste.
Dessverre ser det ut for at stadig flere bruker nye metoder for å få unge mennesker i tale. Drama, dans og moderne rytmemusikk anvendes for å nå verdens barn. Vi har ikke noen tro på slike metoder. Det kristne budskap er noe fullstendig forskjellig fra denne verdens tanker og ønsker. Det er en åpenbaring fra Herren, og bare ved «forkynnelsens dårskap» kan et menneske bli frelst, Derfor må det gamle budskap bli forkynt til vekkelse, omvendelse og et nytt liv. — Ved derimot å bruke drama, dans og moderne rytmemusikk, skapes fremmede tanker, assossiasjoner og følelser som leder bort fra Bibelens sentrale budskap om synd/nåde og et nytt liv og fører ikke til hvile for sjelene.
Apostelen Paulus advarer mot å skikke seg lik denne verden, men oppfordrer til en fornyelse av sinnet, så en kan dømme om hva som er Guds vilje (Rom 12,2).
La oss derfor holde fast ved «de gamle stier» hvor det på basis av Guds hellige Ord lyder en klar forkynnelse av forsoningen og rettferdiggjørelsen ved Jesus Kristus, og hvor Guds ånd får dømme og reise opp enhver troende synder til et hellig liv og tjeneste både i Norge og andre land.
Olav Hermod Kydland
Kommentarer
Legg inn en kommentar