Foto: Torgrim Melhuus.
Ifølge media har bispemøtet i Den norske kirke, 18. februar 2022, vedtatt en uttalelse om homofilt samliv.
Det hevdes at kirken har påført homofile og lesbiske stor skade og smerte. Bispemøtet tar for seg tidligere uttalelser fra kirkelig hold, er negative til dem, og hevder at de var diskriminerende overfor homofile.
Vi undrer oss over hva har forandret seg fra 1997, da tre biskoper i et utvalg hevdet: «Å sidestille heterofilt ekteskap med homofilt samliv er i strid med grunnleggende etiske prinsipper i Bibelen og må anses som kirkesplittende vranglære.»
Bispemøtet uttaler: «Et samlet bispemøte vil på nytt bekrefte alles menneskeverd, uavhengig av seksuell identitet. Vi erkjenner at kirken i liten grad har tatt inn over seg homofiles livssituasjon. Kirken har heller ikke klart å gi troverdig uttrykk for anerkjennelse av alles menneskeverd og kjærlighet.
I dag er alle som lever i likekjønnede forhold velkomne til å gifte seg i Den norske kirke. Kirkemøtet vedtok i 2016 å åpne for to syn på likekjønnet ekteskap. Bispemøtet vil understreke at alle par har mulighet til å gifte seg i den kirken de måtte ønske.»
Følgelig kan vi si at alle biskopene i Dnk er nå enige om at homofilt samliv er i samsvar med Dnks lære. Men da er ikke biskopene enige i Dnks basis, Skriften og bekjennelsen.
Hva sier så det såkalte skriftprinsippet? Våre reformatoriske fedre sa det slik: ”Vi tror, lærer og bekjenner at den eneste regel og rettesnor som all lære og alle lærere skal prøves og dømmes etter, er de profetiske og apostoliske skrifter i Det gamle og Det nye testamentet, slik det står skrevet ”Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti” (Sal 119,105). Og Paulus sier: ”Om en engel fra himmelen skulle komme og forkynne noe annet, så skal han være forbannet” (Gal 1,8). (Fra innledningen til Konkordieformelen).
Dette prinsippet er blitt kalt skriftprinsippet, og det sier at all lære og alle lærere skal bedømmes etter Skriften, det vil si de 66 skrifter vi har i Bibelen.
Våre reformatoriske fedre talte også om Skriften som norma normans (den normerende norm eller rettesnor) og bekjennelsesskriftene som norma normata (avledet norm eller rettessnor).
Både GT og NT slår fast at homofile forhold er synd. I 1 Kor 6,9 sies det at blant annet: «Verken horkarer eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller de som lar seg bruke til unaturlig utukt, eller menn som øver utukt med menn», skal arve Guds rike.
Betyr ikke Guds hellige og inspirerte ord noe for biskopene? Erkjenner de ikke at bare det monogame og livslange ekteskapet mellom én mann og én kvinne, er Den Hellige Skrifts lære? Denne lære har den kristne kirke fra begynnelsen holdt fast på. Bare i vår tid har bibelkritiske teologer og lekmenn korrigert Guds ord på dette området.
Prof. Aksel Valen-Sendstad skrev i sin tid at opprøret mot Guds lov samtidig fører med seg en fornektelse av evangeliet og Guds kjærlighetsgjerning mot oss i Jesus Kristus. For når det Guds ord sier er synd, fornektes, da fornekter en samtidig nødvendigheten og alvoret i at Guds Sønn, Jesus Kristus, måtte komme og betydningen av hans soningsdød.
Videre sier Valen-Sendstad: ”Når Guds Ord for eksempel sier at menn som ligger med menn, kvinner som ligger med kvinner, slike som driver hor, utukt og slikt som er mot naturen, ikke skal arve Guds rike (1 Kor 6,9), og man fornekter dette Ords sannhet og alvor, da har man samtidig fornektet det dette Ord sier om hvorfor Jesus måtte komme og nødvendigheten av hans soningsdød. Om man så likevel taler om evangeliet, så er det i en annen betydning enn den Guds Ord forstår med det. De hyrder og andre som mot Guds Ord legitimerer slikt, står ansvarlige for Gud ikke bare for seg selv, men også for dem de har forført.”
(Fra ”Gud har åpenbart seg”, E. A. C. Eikenes forlag 2009)
Det er trist og tragisk at biskopene ikke følger Guds hellige ord, men tidsånden På den måten forfører de mange sjeler, men det må de svare for på dommens dag.
De bør lytte til hva generalsekretær, cand. theol. Ole Andersen sier:
”Når samfundets og kirkens ledere med handling og ord ophæver Guds bud, er det Antikrists ånd i fuld aktion. Når præster og andre sætter spørgsmålstegn ved åbenbaringen i Bibelen, er det Antikrists ånd, der taler.
Selvom den sidste store Antikrist endnu ikke er trådt synligt frem i verden, er der fare på færde. For også i dag lever den kristne menighed under det antikristelige angreb på Guds bud og Jesu ord.” ( Fra det danske ” Ordet og Israel” november 2005).
At de norske biskopene ikke forstår alvoret i dagens situasjon, er skremmende og tragisk. De som skulle være veiledere, er blitt vill-ledere. De burde lytte til kloke ord av kong Håkon VII: ”Det eneste som kan redde verden ut av vanskeligheter og alt det onde, er å vende tilbake til den gammeldagse kristendom med de gamle kristne verdier, som må gjennomsyre et folk hvis vår kultur skal bestå.” (Sitert fra Illustrert norsk Bibel-leksikon, Oslo 1965)
La oss slå fast: Det er ikke noe annet enn Jesus Kristus og gammeldags kristendom som kan redde oss fra synden og den ondes listige angrep i dag. Å anerkjenne homofile «ekteskap» og å ønske dem velkommen til å «gifte» seg i kirken, er et opprør mot Den Treenige Gud og hans livslover for menneskene.
Olav H. Kydland
Gunnar Holth
Eivind Gjerde
Kommentarer
Legg inn en kommentar