Hva er et Pauli ord?

Av Dan Odfjell. 

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB. 

 

Det er utsagn fra Bibelen tror jeg som uttrykker ærlige, strenge og oppriktige meninger. Et slikt utsagn fant jeg forleden i kommentarfeltet etter den av NTB via document.no 2/3/22 refererte overskriften: «Stortingspolitiker fra Ap ber Tajik gå av som nestleder». Hvoretter en kommentar-deltager kom med sitt Pauli ord for dagen: «I Norge er det dessverre blitt slik at når kritikk fremmes, må en først rette mistanken mot den som uttaler seg kritisk, før man ettergår den eller det som kritikken er rettet mot». Slik er det blitt i et norsk gjennomsyret, sosialistisk samfunn som forsvarer seg mot nær enhver kritikk. Kritikk tåles ikke uimotsagt, den må udemokratisk kveles på direkten. Ytringsfriheten gjelder - bare så lenge makten ikke forstyrres. Hva slags samfunn er dette blitt?

 

Hadia Tajik er kritisert for vinningskriminalitet og tror seg beskyttet av sine politiske venner. Men nå synes hennes kanossagang kommet, kanskje som en «takk» for bakholdsangrepet på Trond Giske. Jeg husker ikke lenger hele spillet, men påminner det gamle munnhellet: «Kast ikke stein i et glasshus». Uansett, for en nestleder i et politisk parti  å bli grepet i vinningskriminalitet - som også Kjell Inge Ropstad ble som leder for KrF - er ydmykende, iallfall for ellers vanlige mennesker. Og til stor forskjell fra Hadia Tajik trakk Ropstad seg umiddelbart etter ærlig å ha unnskyldt seg. Men Ap-kulturen er tydelig annerledes. Og mest kjedelig for partiet, faktisk dette synes symptomatisk: 

 

Først ble Eva Kristin Hansen fjernet. Hun var av statsministeren beskrevet som en av sine ærligste, implisitt derfor «verdig» utnevnt til Stortings-president, nest etter Kongen.. Deretter måtte Hansen flaut trekke seg i skam som en oppdaget, ussel fordels-søker. Men Stortings-administrasjonen ville først ikke forfølge saken med den fantastiske begrunnelsen/innrømmelsen - at mange stortings-representanter tilsvarende representerte pendler snusk.. Statsministeren, selv med et diskutabelt omdømme, valgte så å utnevne iraneren Masud Gharahkhani, som nå den nærmeste Kongen i prestisje.. Hvorfor iraneren ble valgt, sa statsministeren lite om, kanskje klok av skade? For se, ærlighet eksisterer knapt i politiker-klassen. 

 

I disse tosidige løgnaktige Ukraina-tider, og ikke for å forsvare Putin, men han har lenge advart Vesten med at Russland føler seg gradvis omringet av NATO-missiler; at grensen definitivt gikk  med Ukraina inkludert. Propagandaen er forvirrende som alltid i krig. Men opplagt et sted går en grense; akkurat som President Kennedy klargjorde i 1961 med missiler tenkt ut plassert på Kuba. Kennedy truet med atom-krig om Sovjet-skipene med synlige raketter på dekk ikke snudde, langt på vei allerede fremme. Nå gjør Russlands Putin det samme etter at NATO, og nå også EU, etter min mening uforstandig, nekter respekt for Russlands vitale sikkerhets interesser. USAs CIA har i mange, kanskje 20 eller flere år, infiltrert og hemmelig «forstyrret» gjennom Ukraina, et buffer land med et korrupt rykte. Løsningen nå er at Ukraina forblir nøytralt. Ikke rart derfor at Russland bann-lyser Tysklands nye kansler for provoserende, det sågar midt under krigens gang, å invitere Ukraina inn i «sitt» EU.

 

Dessverre, alle lyver, det er tidens ukristelige orden. Derfor å rette baker for smed er lett for den som vil. Norge og norske politikere er ikke bedre - selv om de hyklerisk pretender seg annerledes. Karriere-politikere er de verste, de er blitt karriere-løgnere og/eller sannhets unnvikere på heltid på tvers av politiske skillelinjer. Jeg trodde Høyre kanskje var bedre inntil vi opplevde noe annerledes i hele 8 år, et anti-norsk mareritt. Innvandringspolitikken var oss konservative den samme som har ødelagt landet helt siden Gro Harlem Brundtlands tid. Både Jonas Gahr Støre og Erna Solberg er ukritiske EU-tilhengere og driver nedover strømmen uten å stoppe opp, skjønt fossefall-bruset nærmer seg. Selv ikke Sveriges ulykke kan de ta lærdom av, så selvopptatte, så feige er de. Vi trenger mannfolk til rors, ikke puddinger som baserer seg på følelser - og som er støttet av «kjøpte» riksmedier, dvs. kjøpt med skattebetalernes penger.. Snakk om å måtte finansiere egen tilintetgjørelse..

 

Vi lever i et ytringsfrihetens land, dog med skjulte begrensninger.. Og uansett er det farlig for slike som meg å være så direkte mht. ubehagelig sannhet. Nå er jeg en gammel mann som ikke trenger en jobb og som derfor har lite å tape. Og jeg bor i utlandet. Det gjør meg modig vil noen påstå. Vel, jeg mener meg modig i hele mitt liv. Så rent personlig er jeg den samme. Vanligvis ville jeg vært mindre krass. Men i Norge er vi nå så totalt skakk-kjørte og hva jeg kaller «programmerte», at noen må ta boksehanskene på i et forsøk på å nå ut. Spørsmålet er om jeg når ut når riksmediene hverken vil eller tør trykke meg; i seg selv et uhyggelig og avslørende aspekt. Men kanskje når jeg ut via jungel-telegrafen, noe vi ofte omtalte den gang for 50 og flere år siden i handelsflåten. Det var i en tidligere og tydeligere mannfolktid. Og den må vekkes til live igjen om det skal gå fedrelandet godt. Noen må si i fra.

 

Dan Odfjell, Samfunnsdebattant