Hva heller enn å risikere full krig - og kanskje et atom helvete - om Vesten hadde stolt på og forholdt seg pragmatisk bak NATOs viktige forsvarslinjer med sanksjoner - dvs militære linjer som for Putin-regimet er truende, og som nå nær omkranser Russland med forsvarsalliansens missiler og andre militære kapasiteter. Ved å ha akseptert at Russland - som uttrykkelig Vladimir Putin lenge har sagt - at de trenger Ukraina som sin aller siste nøytrale buffersone.. Hadde Vesten, slik Victor Gorbatsjov i sin tid og John F. Kennedy erkjente i forbindelse med Kuba i 1961 - at et sted går en grense - da hadde Ukraina vært spart for umenneskelige lidelser og enorme ødeleggelser i et eskalerende geopolitisk spill. Uheldig det med en svak Joe Biden som desperat trenger avledning fra sine innenlandske problemer. Og med overmodige europeiske ledere uten hverken militær forstand eller kraft. Som spiller på følelser, kvinner typisk, og hat mot russere rent generelt. Krigen kunne vært unngått og mye hadde da vært annerledes.
Alt dette tenkte jeg på etter å ha lest Christian Skaug 6/3/22 på document.no «Krigen gjør at vi må skjerpe oss etter år med ideologi, hykleri og tullprat». Samt dekadens. For hva sa ikke Kinas Xi Penjing kontant til Biden-administrasjonen da den ba om hjelp til å stagge Russland: «Dere har selv stelt i stand dette, så dere får selv ordne opp». Og for hvilket rot; egenhendig har vi oppnådd en sterkt svekket vestlig verden opp mot nettopp Kina, antagelig en fremtidig større trussel mot en fri, demokratisk verden. Jeg tror USA og NATO stor-politisk og strategisk har spilt kortene dårlig opp mot kjølige og beregnende langtids-sjakkspillere som Putin og Penjing. Ledere som normalt handler meget overveiet, aldeles ikke emosjonelt. Noe dessverre riksmediene oppildner til, ja nærmest til krig helt uten korrigering fra den politiske makten som rår..
Jeg har stor skepsis til «ekspertene» riksmediene tilkaller i krig så vel som ellers; oftest politiske aktører til salgs og/eller forhåndsklarerte og partiske. Men i krigens ettertid vil det korrekte bildet tydeligere fremkomme. Dette er ikke tanker jeg er alene om, internasjonalt har mye vært sagt og skrevet allerede. Men de europeiske medier er nærmest krigshissende. Med politikk i bildet er det en god regel ikke ensidig tro på dem. Personlig tror jeg Putin overlever.. Det kan være en feil antagelse, han mister kanskje sitt folks respekt og erstattes. Men, uansett vil Russland neppe forsvinne fra verdenskartet, ei heller dets store og patriotisk befolkning. Neppe heller landets atomvåpen under et eventuelt nytt regime. Tar jeg feil, er det meg uproblematisk - en ikke-politiker.
De selvsentrerte politikerne har et problem, opptatt mest av en stol å sitte på når musikken stopper. Noe den er i ferd med å gjøre. Vi fritt-talende nasjonalister har en fordel, vi er ikke del av globalist-lauget og er imot EU som ønsker Ukraina som et nytt medlemsland; noe uklokt utbasunert av selveste Tysklands kansler midt under en pågående krig.. Han oppfører seg slik som EUs kansler - og røpet seg.. Med Norge udemokratisk på slep, det enten vi vil eller ei. Et fritt og selvstendig land, iallfall ifølge vår grunnlov.. som med sin grense til Russland blir dratt med inn i striden. Med en regjering som bryter vårt historiske lovforbud mot å sende krigsvåpen til stridende land, kun forsvarsmessig utstyr.. Norge inviterer slik til uheldige konsekvenser, mens vi samtidig pretenderer Norge en fredsnasjon.
Uheldig i alle sammenhenger og på bekostning av demokrati, har Vestens politikere kuppet makten over media, over rettsstatene, over finansinstitusjonene, over helsemyndighetene, over forsvarsressursene, over utdanning og forskning etc. Konsensusen er; den som ikke «føyer» seg, forsvinner fra felleskapet, til skammekroken. En felles benevnelse for Vestens karrierepolitikere er derfor blitt mobbe-mafiaen. En moralistisk elite der innsikten utenfor ekkokammeret om verdenen de lever i, er omvendt proporsjonal med selvtilliten. Det viser Ukraina-krigen.
Det var urealistisk av Trump å tro at han kunne få 4 år til som president. Mobbe-mafiaen fikk omgjort kulissene og valget og sendte stemmene til Joe Biden og Kamala Harris, begge uegnet jobben. I tillegg bærer de to ulykke med seg. Alt de rører ved, blir destruert. Feiringen av Trump-destruksjonen og Washington-elitenes overmot gjorde bare alt mye verre - de internasjonale bilaterale avtalene Putin pukket på, ble av mobbe-mafiaen gjentatte ganger tilsidesatt. Eksperten Anniken Huitfeldt kunne øyeblikkelig meddele at Putin var urealistisk i sine krav.. For hvem bryr seg vel om bilaterale avtaler når mobbe-mafiaen er enige om noe helt annet? De rår jo over sanksjoner som lett kan ødelegge Russland og gjeldende avtaler..
I Ukraina-konflikten er ikke Vestens demokratier lenger den sterkeste parten. Årtier med dekadens og korrupsjon fra de høyeste til de laveste embeter har korrodert moralen både her og der. Mobbe-mafiaen ettergår knapt sine egne, bare deres tilhørighet er god - for de hyper-moralistiske elitene anvender kun innsikt i sitt eget ego. Vårt svakeste punkt er selvtilfredse lederne. Et personlighetstrekk som i tidligere tider militært ble luket ut gjennom streng selektering av ledere til krig, og til fred. Nettopp for det å kunne annamme fare, ta raske riktige beslutninger og lede på et rasjonelt grunnlag. "Bid them high, and they sleep in the street", det advarte den amerikaneren jeg aller mest beundret, min egen ex svigerfar, Laurence Ward Herbert.
Dan Odfjell, Samfunnsdebattant
Kommentarer
Legg inn en kommentar