Foto: Heiko Junge / NTB.
Ragnar Larsens kronikk «Høysesong for gråtekoner» 5/4/22 ga meg anledningen til dette lille innlegget. Gråtekoner var for meg et inntil da nær glemt begrep. Men Wikipedia bekrefter at i gamle dager i min Hansa-by Bergen, var «gråtekoner» en kjent sak. Kvinner ble leid inn for mot betaling å forsterke et gravfølges sorgfølelse ved gråt. Men for tiden, hvorfor høysesong for gråt akkurat nå? Jo, under et bilde på dokument.no fikk vi høre hva sorgen gikk på, nemlig at med Ukraina-krisen mister våre klima-fantaster oppmerksomhet, dvs vind i seilene.. Forskeren Snorre Kverndokk fra Frischsenteret overrakte klima- og miljøminister Espen Barth Eide den seneste FN klima-del-rapporten; den angivelig til å gråte over. Eksperten Kverndokk mener nemlig dyrere tiltak i Norge enn de av FNs klima-panel anbefalte, trengs også globalt. Dette utopiske passer sikkert Barth Eide godt, en «glatt som en ål» politiker fra en tynn Ap-stall.
Larsen harselerte litt over dette ved å si at siden Solen avgjør klodens klima; er det rart da at Paris-møtedeltakerne ikke like godt satte grenser også for solbestrålingen.. Alle vet at det store klima-Glasgow-møtet nylig var mislykket. For Paris-dokumentet er ingen internasjonal avtale, kun tallfestede mål mht såkalte fremtidsberegnede globale gjennomsnitts temperaturer. Som hvert land kan tro på eller ei. De store og mest miljø-forurensende landene i Østen gjør ikke det. For det ville sette dem alvorlig økonomisk tilbake, noe de gjerne overlater til Vesten seg selv å gjøre - på basis av ikke-beviselige såkalte vitenskapelige fakta. Men uansett, det siste betyr ikke noe hverken for FN eller våre lokale klima-frelste - iallfall ikke for alle dem som tjener penger på bevegelsen.. Men dessverre, klimapolitikken har samtidig de ihuga politikeres velsignelse for å kunne holde demokratiene bekymret og slik velgerne lettere for elite-politikerne å kunne kontrollere.
Det er imidlertid ikke påvist noe klimaproblem noe sted på kloden, men uttrykket «klima-krisen» det er iallfall av politikere menneskeskapt.. Men se, den store verden bryr seg knapt. Og de som alvorlig bryr seg, de skyter seg selv økonomisk i foten. Og ekte problemer, som sult og nød, vil sikkert også kunne fortrenge klimafantastene, det tror nå jeg, desto mer som Ukraina-krisen vil forsterke den økonomiske depresjonen som allerede truer en ustabil verden. Det er hva jeg mener med dagens overskrift.
Norge er nær det «reneste» landet på kloden, og forsøk på å gi oss her til lands, med ren fossekraft, en «klima skamfølelse» er totalt urimelig og sterkt politisk inspirert. Ikke rart at Miljø-partiet seiler i motvind, deres farsott er på hell. Pandemien er også på hell, så spørsmålet er hva politikerne nå kan komme opp med for å holde oss på bakføttene - der de så gjerne vil ha oss alle - iallfall våre nåværende stats-betalte og uærlige av sorten. Vi fikk Erna Solberg og led under hennes vanstyre i 8 år, så vi vet hva slags «unorskhet» hun står for. Nå har vi Jonas Gahr Støre, samme sorten, som etter en svak start bare synes svakere og mindre demokratisk. Nei, vi fortjener reell forandring og et norsk styre, ikke EU- og FN-preget av og med all verdens utopi og korrupsjon. Vi nordmenn må ta vare på oss selv, ingen andre vil gjøre det for oss; det er til overmål nå bevist.
Og elektrifisering fra land av våre sokkel-oljefelt hører med til denne galskapen når feltene både har gass og vindkraft. Er prestisje kommet i veien for sunn fornuft? Er EU viktigere å beskytte enn oss som bor her? Må ikke derfor helt nye politiske partier til som vil Norges selvråderett og innbyggernes beste? Pluss folkeavstemninger..
Hvordan kan vi holde ut til neste valg?
Dan Odfjell, Samfunnsdebattant
Kommentarer
Legg inn en kommentar