Foto: Terje Pedersen / NTB.
Men ikke på det konservative document.no, noe hun tidligere lot seg på lag med. Nei, hun er en kopiert sosialist blitt, mistenkelig dette; det går nok på makt. Men se, det er Resett og Helge Lurås som nå gir henne tale-stol når NRK og riksmediene like gjerne fremmer Jonas Gahr Støre. Overskrift etter overskrift, Resett gir Erna slik både god tekst og et smilende ansikt. Hva er det som skjer; lukter Erna, som den snarrådige, grådige haien, Støre-blod i vannet? Eller er dette et avtalt spill, et tenkt rolleskifte Støre og Erna imellom; globalister begge? De synes knapt uenige om noe vesentlig - ja, heller hemmelig på lag.. Kan dette kanskje tydes dit hen at Støre og Ap snart antas å styre alene - når Sp «ut av regjeringen går»? Og det for å redde seg fra sperregrensen - som skimtes dersom partiet forsetter i finansministerposten? Fordi Trygve Slagsvold Vedum tillates knapt slingringsmonn av Støre til å markere seg selv og partiet sitt? Man kan vel her begynne å snakke om et noe anstrengt, politisk ekteskap?
Hva vet jeg annet enn at politiske ekteskap lett strander når embetsverket, stort sett da, også er utpekt - og det lenge av Ap - er lojalt til makten som rår. Jeg er ingen ekspert, men Jonas og Erna synes lett ombyttelige. Og med det samme byråkratiet blir det knapt noen forskjell, overhodet. Akkurat dette mer enn beviste Erna gjennom en langdryg 8-årsperiode, nemlig å være tro mot EU og FN, som var de politiske siamesiske tvillinger.. Hva som synes å ligge i bunn, er en politikerklasses frykt for forandring. Mantraet til Ap synes å være forandring for forandringens skyld, motsatt det konservative, som er forandring for å sikre en fortsatt stø og god samfunnsmessig kurs. Men dersom Jonas og Erna, bak kulissene, arbeider for det samme globalistiske og multikulturelle fremfor det ærlige og nasjonale, da må de begge forkastes. Problemet imidlertid, ikke bare er de mye like, men hele Stortinget synes kjøpt og betalt samt, implisitt, nærmest forenet «i ingen forandring» fordi personlig har de det alle helt utmerket.. Godt betalt for lite arbeide, og uten ansvar..
Dette vårt representative parti-system er utgått på dato, for lengst. Ingen skal kunne holdes ansvarlige, organisert lag på lag, samt at det er lett-tjente penger som over-gjødsler systemet. Olje-rikdommen har gjort politikermassen selvgod, innbilsk, dekadent og høytflygende, mer opptatt av seg selv enn å fremme landet. Hva slags tapt folkedemokrati er ikke dette blitt? Konsekvent tenkning betyr blant annet tanke for fremtiden, hva som tjener barn og barnebarn. Men det er faktisk som om ingen lenger engang har en etterslekt og derfor(?) ikke behøver å bry seg. Partiene skal ingenlunde statsstøttes, ei heller mediene, tilsvarende Sovjet. Velgerne skal selv støtte partiene, og mediene skal konkurrere på basis av sannhet og kvalitet samt sin leseraktualitet. Subsidier er ren vederstyggelighet hvorhen den enn oppstår fordi subsidier forkludrer hva som er sannhet, dvs livets og økonomiens skjulte og naturlige hånd. Nemlig, at det som ikke har livets rett, det skal ikke kunstig holdes liv i, bortsett fra enkelt rene samfunnsnødvendigheter.
Men når Erna nå kaster seg på den relativt ufarlige Putin kritikken - med at han aldri lenger kan stoles på - er det lett å kontre med at det like fullt gjelder henne selv og politikerne flest. Det virker for meg som Erna har restartet sitt store propagandashow: Mest mulig å bli sett og dra fordeler av det, for at folk skal glemme hennes lang-dryge og skuffende unorske 8-års-periode som norsk statsminister. Nå er det ikke slik at jeg er alene om å kritisere Erna. En av mange er Ragnar Larsen med sitt innlegg på document.no 4/4/22: «Høyre er på selvplukk». Det gjorde han med å sitere Jan P. Syse som for 30 år siden sa at Arbeiderpartiet «har stjålet våre klær mens vi badet». Nå er rollene litt byttet om, motsatt. Og Erna søker tydeligvis å høste billige poenger på politikervis.
Mitt poeng og håp; at folk flest har fått med seg dette selvsentrerte, billige showet. Og jeg er enig med Hans Rustad som, under overskriften «Butsja» den 5/4/22, påpekte innbilte, ikke-eksisterende paralleller til krigen i Ukraina - historisk ute av proporsjon: Når borger-krigen på Balkan ved Srebrenica medførte 7000 drepte på et par dager.. Poenget til Rustad, under et bilde fra Butsja med en død mann liggende forlatt på bakken, er at dagens Norge synes avhistorisert, sågar av Erna, en tidligere statsminister som misbruker historien skjevt til sin fordel. Ikke at hun er alene om det - i dette politiske fuske-faget - jeg tror neppe Jonas faglig bedre, hvorved løgn og sannhetsunnlatelser «presteres» i et banka kjør. Og med de statssubsidierte mediene på lag. Som bikkjer, lojale til matmor. Sagt med andre ord, løgnen regjerer og det norske folket fordummes - og helt statsbevisst det. Og Rustad konkluderer korrekt med at historie er noe av det viktigste vi har å lære av. Men at isteden er nær alt nå blitt til følelser og moralisering. I et Norge i utforbakke. Som en vittig-Per sa, jeg vet hvordan et egg ser ut, men kan ikke legge et.
Dan Odfjell, Samfunnsdebattant
Kommentarer
Legg inn en kommentar