Foto: Wolfmann / Wikimedia Commons.
Mange nåværende synes «akademisk» autoritære å være. Med det forfeilede utgangspunktet at det ikke er nok å lære å tenke rasjonelt - men viktigere å tenke politisk korrekt. Det kan nå synes som nettopp de som skriker høyest mot høyresiden, er selv de mest totalitære. I så fall, hvor er menings- og ytringsfriheten da blitt av? Demokratiets forutsetning? Som de dog selv samtidig insisterer på.. Akademisk-type-snobberi dette, av den urimelige sorten.
Som et rikt land etter oljen er Norge dekadent blitt. Med mindre streng skolegang og knapt krav mht gammel, god pliktoppfyllelse. Den norske skolen de første 10-15 årene etter krigen var av høy standard; en god norsk eksamen artium ga den gang innpass til de beste universitetene ute i verden. Ikke nå lenger. Listen er dessverre helt sikkert senket også mht de norske universitetene. Tidligere var politikk langt mindre fremtredende i skoleverket. Men det fikk et uheldig knekk med Gudmund Hernes (Ap) som undervisningsminister 1991-95 under statsminister Gro Harlem Brundtland.
Sosialismen har sine sider, men i likhet med kommunismen og islamismen forfektes nødvendigheten av tidlig barneoppdragelse. Mest ekstrem er Islam med opplæring helt fra første barnsben av, om å hate annerledes tenkende. Men ille er det også i Norge blitt, helt fra barnehagen av med tanter, så lærere deretter, til dels sterkt ideologisk pregede. En bevisst politikk i nær hele min voksne tid.. Onde tunger vil ha det til at ensrettende ideologier ikke ønsker for mye og for god skolegang, det gjør folk altfor selvstendige. Alt tyder på at slik ensretting har lykkes.
Hvordan det nå enn er under Arbeiderpartiet, som har kjørt Norge skolemessig siden jeg ble født i 1938, er det ikke satset på et uavhengig skolevesen, tvert imot. Og lønnen til lærere har vært holdt nede og mye av den tidligere prestisjen ved lærer-yrket har fortapt seg, sikkert mye av den grunn. Listen for å kunne bli lærer er dessuten sunket betraktelig; de fleste vet at spesielt gjelder det matematikk.. De språklige fagene er lettere for elevene og vanskeligere å bedømme.. Og når målet er at alle skal være like og ingen fremheves, hverken på godt eller ondt, da blir kvaliteten deretter. For det viktige konkurranseaspektet underkjennes og middelmådigheten får derved råde.
Etter selv å ha skummet skriftet «En skole for vår tid» og annet som er skrevet av myndighetene om skoleverket, er det ufattelig hvor mange ord og selvfølgeligheter som er kommet på trykk, noe som tyder på at alt skal drøvtygges nærmest til intet. Noen tror kanskje at det skrevne kan egne seg til politisk ansvarsfraskrivelse. Det er nær avskrekkende for den som til lærer vil bli, å lese. Fra før krigen kom lærerne mye fra landsbygden med en praktisk og mer jordnær tilnærming. Jeg insisterer, den var både mer upolitisk, effektiv og bedre.
For all del, jeg er ingen ekspert på annet enn egne og egne barns erfaringer, og det jeg kan lese meg til; dog ikke er så helt lite det. Men etter å ha lest kronikken 29/3/22: «Kristoffer Høisæther ble nektet pedagogisk seminar pga. Resett-intervju», tok jeg pennen fatt i bekymring over den veien vi vandrer; samt den manglende, frie takhøyden i dagens Norge. Det viktige poenget er en akseptert og tillatt trakassering og dis-respekt for våre demokratiske rettigheter, som var vi allerede et de facto totalitært samfunn.
Et lite eksempel: En kvinne ville lære seg spansk og tok et kurs på Universitet i Bergen. Der endte hun opp i en klasse bestående mest av unge jenter som godt kunne muntlig spansk fra sine feriemeritter i syd Spania.. Den kvinnelige «professoren» insisterte kun å snakke spansk i klassen, noe som ble ekstra vanskelige for nybegynnere. Hun indoktrinerte konsekvent venstresidesynspunkter, men ville aldri tillate klasse protester og diskusjon, dvs andre enn sine synspunkter - som hun sa skulle tas opp senere - men som aldri ble til..
Eksamen gjaldt latinamerikanske, i alt 13 kjente forfattere og deres tekster. En litt eldre av «nybegynnerne», ikke helt tapt bak en stol, innså at til skriftlig eksamen kunne hun umulig bestå dem alle. Løsningen måtte bli å pugge og «prøveskrive» tre forfattere, og håpe å få eksamen iallfall i en av dem.. Hun valgte å ta for seg de tre aller mest «røde» forfatterne, at blant dem måtte da i det minste en bli å finne... Dagen for eksamen kom og oppgaven ble delt ut: Tro det eller ei, bare de tre røde sto å kunne velge mellom...
Ja, dette var jo bare et lite eksempel på hva som foregår på norske universiteter, at det lønner seg å være konformt på lag om du vil bestå eksamen.. Og slik er samfunnet blitt for alle, da bortsett fra muslimene. Men de er jo belemret med sin helt egen religion. Som allerede er autoritær; middelaldersk forklart.
Dan Odfjell, Samfunnsdebattant
Kommentarer
Legg inn en kommentar