Til slik refleksjon introduserer jeg herved Ole Jørgen Anfindsen's særs viktige bok «Selvmordsparadigmet», med dens utfordrende undertittel «Hvordan politisk korrekthet ødelegger samfunnet». Dette verket, på hele 632 sider, utkom allerede i 2010, og advarte oss slik betimelig for hele 12 år siden.. Få har lest boken, færre har hørt om den, av den enkle grunn at den av Ap-statens representanter ble mer enn tiet i hjel.. En avdød venn av meg ga meg boken, men dessverre først nylig begynte jeg å lese i den. Dette er mer enn noensinne et relevant og sannferdig norsk dokument og et rent opplagsverk. Boken ble straks uglesett, intet norsk forlag torde trykke den, bortsett fra Alf Bergli, den modige eieren av det lille Kolofon, som for meg i 2014 trykket «Makt Myter Media» med Frode Fanebust som redaktør. Også den boken ble forhindret distribusjon. Anfindsen arbeidet for UiO, men også ved flere forskningsinstitusjoner også, både i Norge og USA. Han er også kjent blant annet som redaktøren av nettstedet Honest Thinking. Jeg har virkelig lurt på hva som hendte ham, som nå fremstår som totalt strøket av radaren.
Til spørsmålet i overskriften tenderer jeg å svare ja, som for øvrig samstemmer med bokens bakside som hadde overskriften «Den vestlige sivilisasjonen er i ferd med å begå selvmord». Der ble det poengtert at norsk og Vestens politikk nå bygger på en blanding av ønsketenkning, hykleri og virkelighetsfornektelse. Dette underbygges med illusterende eksempler på hvordan vi nå styres i retning av vold, utrygghet, etniske motsetninger, organisert kriminalitet, religiøs ekstremisme og økonomiske sammenbrudd - nær alt nøyaktig slik vi opplever at våre politikerne og mediene anordner det. Og som Anfindsen så tidlig påpekte, utviklingen kan bare snues dersom vi slutter med å skjønnmale virkeligheten og i stedet ser visse ubehagelige sannheter i øynene. Som han sa: «Det er nemlig på tide med ærlig sannhetssøken og åpen demokratisk debatt». Noe elitene har nektet oss - av opplagte historiske og eldgamle makt-egoistiske grunner. Elitene er troløse i videste forstand, min tilleggspåstand.
Anfindsen siterte den kjente Theodore Dalrymple: «Politisk korrekthet er en lightversjon av kommunistpropaganda. Gjennom mine studier av kommunistiske samfunn kom jeg til den konklusjonen at hensikten med kommunistisk propaganda ikke var å overtale eller å informere, men å ydmyke. Dess mindre den hadde med virkeligheten å gjøre, dess bedre var det. Når folk tvinges til å holde munn, selv om de blir fortalt de mest åpenbare løgner, mister de enhver respekt for ærlighet. Å gi sitt samtykke til åpenbare løgner, er å samarbeide med ondskap og derfor på et vis selv å bli ond. Ens evne til å stå imot hva det nå måtte være, blir dermed undergravd eller ødelagt. Et samfunn av kastrerte løgnere er lett å kontrollere. Jeg tror at dersom du gransker politisk korrekthet, vil du finne at den har den samme effekt - og er ment å skulle ha det..».
Herved er jeg kommet frem til dagens «ytringsfrihet», demokratiets byggende grunnmur som når den svekkes, har dramatiske negative konsekvenser. Men hør nå selv på Anfindsen og hvordan han for 12 år siden formulerte det og forgjeves advarte oss: «Demokrati forutsetter ikke minst ytringsfrihet, rettssikkerhet, organisasjonsfrihet, enhet og samhold i befolkningen, en fungerende samfunnsøkonomi, gode skoler, frie og ærlige medier, gjennomsnittlig IQ over et visst nivå, og håndhevelse av lov og orden. Den multikulturelle ideologien er i konflikt med, eller har et anstrengt forhold til samtlige av disse punktene. Alt i alt er det vanskelig å se hvordan demokratiet kan overleve dersom multikulturalistene skal få fortsette å skape samfunnet i sitt eget bilde. Helt spesielt har de ikke noe annet valg enn å undertrykke de sannhetene som ikke passer inn i det antirasistiske verdensbiledet, hvilket altså tvinger dem til å gå i totalitær retning». Det siste er det mest skremmende, altså globalismen..
Mange lærde fortjener gjengivelse. Allerede er Theodore Dalrymple nevnt. Nina Witoszek sa det slik: «Jeg vokste opp i en utopi som ble en dystopi». Giorgio Agamben: «Det vestlige demokratiet er bankerott». Selv spør jeg enkelt, ingen sammenligning med filosofer for øvrig, finnes det håp? Følger vi det voldelige Sverige, tror jeg bestemt Norge, vårt kjære fedreland, er tapt det også, at vår etterslekt vil få det voldelig og trangt, selv i Utkant-Norge. Sverige er politisk viljeløst, feigt og uregjerlig blitt, et land vi har en lang og felles porøs grense med. Det vet våre politikere, men uten ryggrad til å representere modig sannhet? Må vi konkludere, hele vårt nåværende storting består kun av værhaner og knehøner, at deres personlige karrierer går foran alle oss andre til sammen, ja selve fedrelandet? Ja vi elsker, det sang vi unisont og stolt tidligere. Kan disse noksagtene heretter unisont synge det samme? Det vil i så fall lyde falskt.
Vestens dekadente galskap utspiller seg for tiden rundt Ukraina, ledet av NATO og Biden-regimet i spissen for en selvgod saueflokk. Historiens dom vil kunne fortelles av Kina og andre «over-levende» som tør si sannhet og ikke har seg selv å beskytte.. Romerrikets fall på nytt? I et senere innlegg skal jeg få referere til filosofer og andre store personligheter, og til Ole Jørgen Anfindsens fortjente ære og belysning.
Dan Odfjell, Samfunnsdebattant
Kommentarer
Legg inn en kommentar