Den
som angivelig uttrykte dagens overskrift, heter Jon Langdal og ble
referert til av Ole Jørgen
Anfindsen, forfatteren av «Selvmordsparadigmet».
Som
selv opplevde raseri mot seg for å ha skrevet denne politisk
«ukorrekte»
boken
i 2010. Dens undertittel røpet
konteksten: «Hvordan
politisk korrekthet ødelegger
samfunnet».
Den kjente Arthur Schopenhauer sa det slik, oversatt til norsk: «All
politisk sannhet passerer gjerne tre stadier 1) først
er utsagnet bare tull og blir ledd vekk 2) deretter blir det politisk
voldsomt motargumentert 3) og til slutt blir sannheten akseptert som
selvsagt.. I Norge beveger det politiske narrativet seg mellom 1) og
2) uten helt å komme av flekken. Meningsmonopolet utøves
nemlig gjennom riksmediene på vegne av elite-politikerne mht
antirasisme og multikulturisme. Sannheten er «på
vent»,
den kjemper tappert mot det politisk ensrettede Norge. Håpet
er at sannheten når
oss før
mørket
helt overrumpler oss alle, et tapt Norge. Likt Sverige. Raseriet kan
bevitnes der.
Anfindsen,
for 12 år
siden, advarte oss skriftlig, grundig og sannferdig om den
unasjonale, politiske kursen som styrer vårt
lands utvikling. Den kursen er uforandret.. Noe jeg nylig omtalte med
kronikken «Er
den vestlige verdens storhet forbi?
Paradigmebegrepet er her nyttig til å hjelpe oss å forstå hvordan
det kan ha seg at samfunnsutviklingen blir som den blir, at våre
politikere ufortrødent
vakler videre som de reneste zombier, uten at nødvendige
korrigeringer kommer. Sverige viser hvor galt av sted slikt fører
folket. Og Anfindsen påstår
at i Norge har vi et spesielt og prekært
behov for å bytte ut etterkrigsparadigmet (politikkens innhold) med
noe annet og bedre, om vi skal forhindre at også vi ødelegges.
Dagens overskrift kan best forståes
i denne sammenhengen, nemlig at sannhet må søkes
uansett hvor den måtte
føre
oss, selv i kollisjon med elitepolitikernes karrierehensyn.. Det
meste i verden har en utløpsdato..
Noam
Chomsky er referert av forfatteren for denne teksten: «The
smart way to keep people passive and obedient is strictly to limit
the spectrum of acceptable opinion. But allow very lively debate
within that spectrum».
Er ikke dette våre
riksmedier nær
på en prikk? De skaper en illusjon av fri debatt og mangfold - men
sannheten er motsatt. For meningsmonopolet kjøres
av en nå ideologisk stat - eller iallfall slik bemannet. Da Erna
Solberg sanksjonerte at NRK (som koster oss nærmere
7 milliarder i året)
skulle tvangsbetales over skattesedlene, dvs de av oss som arbeider
og betaler skatt.. da gjorde hun knefall for totalitarismen. Hun har
vist seg nær
blottet for god, gammeldags konservatisme. Med NRK er det dessverre
verre enn som så:
vi skatte-betalere belastes via statsbudsjettet også for det
gigantiske nye Marienlyst. I en digital verden trengs knapt store
bygningsmasser eller dyre adresser. I det private næringsliv
hadde kun en brøkdel
av slik unødvendig
flotthet blitt tillatt.
For
å
si
det hjerteligst med Anfindsen, det på
tide
å
riste av oss den politiske korrekthetens knugende åk.
Da han dristet seg til å fremstå slik, allerede i 2010, definerte
han seg klart som en motstandsmann overfor styrende myndigheter.
Akkurat slik mange gjorde det med livet som innsats under tysk
okkupasjon. I mindre grad gjorde jeg det med boken Makt
Myter Media,
som i 2014 tilsvarende ble sabotert. Jeg berømmer
Anfindsen for hans store intellekt og hans mot til å skjemme
maktmyndighetene som påfører
Norge så mye skade. Det er utrolig at sistnevnte kan sove om natten
med slikt ansvar. Vidkun Quisling ble dømt
til døden
for sin lefling med tyske inntrengerne. Forklar meg vesens
forskjellen, Norge nå EU, FN andre fremmede økende
diktatorisk underlagt? Einar Gerhardsen, som Ap-statsminister, fikk
Quisling dømt
i et rigget rettsoppgjør
for å sette seg selv og Ap i et avledende, gunstigere lys etter
krigen.
Jeg
er selv 84 år
og ser tilbake i tid til forfedre, venner og kjente og frimodigheten
vi tidligere hadde. Mens det nå er rent skremmende bare å se
fremover. Anfindsen vil i ettertid kunne fortone seg som en slags
siste mohikaner i et land nå i ferd med å la seg helt frivillig
fremmede underkuet. De amerikanske indianerne sloss dog imot.
Kampen for Norges fremtid må kjempes mens vi ennå kan redde
stumpene. Det gjelder til ære
og heder til dem som bygget landet før
oljen og før
inntrengerne kom. Og ikke minst for våre
etterkommere som ellers neppe vil oppleve den kulturen og alt det vi
fikk i arv.
I
Norge gjør
intellektuell ubehjelpelighet seg gjeldende på stadig flere
samfunnsområder:
Korrupsjon, hersketeknikker, byråkratisk
maktmisbruk og moralsk forfall. Dette fører
til at verden beveger seg mot det som kan komme til å bli en
katastrofe, ifølge
Anfindsen. Han gjorde en oppsummering i kapitelet «Hummer
og kanari»,
altså «likt og ulikt»
som
til sammen ble til en fellesnevner for å kunne underbygge påstanden
om at uærlighet
er satt i system - noe som vil ødelegge
de vestlige samfunn. Forfatteren brukte ca 70 sider i boken på
totalt
640 sider til å
belyse dette siste, samt annet på en underholdene og alvorlig måte.
Dan
Odfjell, Samfunnsdebattant, til Anfindsens heder og ære.
Kommentarer
Legg inn en kommentar