Bønnevakt stoppet russiske tanks ved den norske grensen

Vi siterer her en tekst av Gisle Onsrud fra nettstedet En profetisk side: Guddommelig inngrep hindret invasjon av Norge i 1968. 

Englevakt ved grensen stoppet arme av sovjetiske tanks.

Under et møte i en menighet i Trondheim en gang i perioden høsten 1967 – våren 1968 bar en mann fram følgende profeti:

«Det er en fiende som planlegger å angripe deres land. Men hvis tilstrekkelig mange mennesker ber. så vil Jeg. Herren, sette englevakt ved landets grenser som ingen fiendtlig hær kan trenge igjennom«.

Det hadde kommet lignende profetier i tiden forut — formidlet bl.a. gjennom bladet Hjemmets Venn.

Jeg husker svært godt dette budskapet som kom på dette møtet under min studietid i Trondheim – og jeg merket meg spesielt at Herren ville sette englevakt på grensen – og beskytte landet – hvis tilstrekkelig mange ba.

Profetien fikk av en eller annen grunn ikke den oppmerksomhet på den tiden som en skulle vente etter et så alvorlig budskap. Kanskje ikke alle trodde at dette var fra Gud — eller kanskje mange ikke til ville skjønne alvoret?

Det ble heller taust og stille omkring saken i tiden etterpå.

Jeg prøvde å samle noen kristne venner på min hybel for å be. Men mange var nok ikke fortrolige med fenomener som profetiske budskap – og reagerte med skepsis. Og noen ble kanskje også redde. I ettertid har jeg likevel skjønt at det var mange som ba i forsamlinger og leire rundt omkring i landet på den tiden. For profetien kom sikkert fram flere steder.

Litt senere – 21. august 1968 – ble Tsjekkoslovakia invadert – og dette fikk verdens oppmerksomhet. Men vi hørte ikke mer om trusselen mot vårt land. Det ble stille og jeg for min del hørte ikke flere slike profetier angående Norge.

Årene gikk og jeg begynte å lurte på om profetien den gang – mest sannsynlig tidlig i 1968 – kunne ha vært feil, dvs. at mannen på det møtet hadde tatt dette fra seg selv.

Men så – i 1999 – vel 30 år etter – kom et helsides oppslag i – hemmeligstemplede opplysninger var da blitt frigitt: Følgende skjedde tidlig på morgenen den 7. juni 1968 i Sør-Varanger ved den norsk – russiske grensen:

En arme av tanks kommer plutselig rasende mot norskegrensen ved Boris Gleb. De bråstopper like foran grensen og blir stående. De norske militære på vakt hører motorduren – ser kanonløpene rettet mot seg og hører motorene ruse opp. Dette pågår over noen dager. Så snur de plutselig og kjører vekk.

(Detaljert beskrivelse av episoden gitt av militære fagfolk er å finne på nettet).

En sovjetisk avhoppers vitnesbyrd:

En russer som hoppet av fra øst til vest under den kalde krigen hadde vært med på aksjonen ved Boris Gleb. Han var panser-vognfører og kunne bekrefte at de hadde fått ordre om å angripe Norge den gangen. Han sa følgende:

”Det må være mange mennesker som ber i dette landet, for da vi skulle til å krysse grensen så vi svære, høye, engleskikkelser stå ved grensen som stoppet oss. Vi ruset opp motorene, men vi kom ingen vei, beltene bare sto og spant. Og vi snudde og dro tilbake.«

Steinar Botten, Lom, pastor i Otta Baptist-menighet beretter følgende:

På et bønnemøte i menigheten på Otta kom det inn en mann. Steinar kjente denne mannen godt. Mannen fortalte om episoden i 1968 ved Boris Gleb – og hvordan Gud hadde beskyttet Norge mot invasjon ved å sette en synlig vakt av engler ved grensen som hindret fienden å komme igjennom.

Steinar ble veldig interessert i å få mer informasjon om denne guddommelige beskyttelsen av landet i 1968. En venn av ham ringer denne mannen senere, henviser til hans beretning på det møtet og ber om å få vite mer. Mannen sier: «Hva?” – Jeg skjønner ikke hva du mener – ”. ”Jo, jeg mener det som du fortale om på det bønnemøtet – da Gud satte englevakt langs grensen og avverget invasjon”. Mannen sier: «Jeg var da ikke på det møtet» – og han bedyret at han ikke kjente noe til denne historien!«

Helt åpenbart hadde Gud her sendt en engel til bønnemøtet på Otta – for å fortelle denne historien. Og han lot denne engelen komme i skikkelse lik et menneske – en mann som de kjente – (kanskje fordi de ellers ville blitt skremt av hva han fortalte?)

Gisle Onsrud 

_________________

Denne saken var såpass interessant at jeg gjorde litt nærmere undersøkelser: 

Aftenposten har riktignok et oppslag om saken (bak betalingsmur), der ingressen lyder slik:

«Nå starter tredje verdenskrig!»

Det var den første tanken som slo ned i hodet på grensejeger Einar Welle da han og soldatkameraten Tormod Hoel, under patruljering langs grensen i Pasvikdalen i Finnmark, oppdaget at sovjetiske styrker sto noen få titall meter fra grensen.

VG skriver også om saken: 

Norge nær angrepet i 1968

Norge var svært nær en væpnet konflikt med Sovjet-unionen i 1968, bare to måneder før den sovjetiske invasjonen i Tsjekkoslovakia. Dette viser hemmeligstemplede rapporter som nylig er nedgradert av Forsvaret.

Tidlig om morgenen den 7. juni 1968 rullet over 60 stridsvogner frem mot den norsk-russiske grensen. 40 kanoner og over 400 andre kjøretøyer deltok også. De norske soldatene fra Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) fikk utlevert skarpe skudd og gjorde seg klar til væpnet konflikt. Straks de russiske stridsvognene krysset grensen, skulle det åpnes ild. Sovjetarmeen stanset bare 30 meter unna grensen, skriver Aftenposten.

Dramatiske dager

Etter fire dramatiske dager trakk stridsvognene seg tilbake, og den norske beredskapen ble opphevet 11. juni. To måneder senere gikk sovjetiske styrker inn i Tsjekkoslovakia, og i militære kretser har man spekulert på om dramaet i nord ble skapt for å fjerne oppmerksomhet fra det som ble planlagt i sør.

Norge har aldri fått noe offisiell forklaring fra Sovjetunionen om årsaken til denne maktdemonstrasjonen, skriver Aftenposten.

Mest info om hendelsen fant jeg på Wikipedia: 

Sovjetisk demonstrasjon av militær styrke mot Norge i 1968 under Den kalde krigen startet 7. juni 1968, da 60-70 stridsvogner av typen T-54 rullet frem mot norskegrensa. 40 kanoner og over 400 andre kjøretøy deltok også.[1]

Den 6. og natt til 7. juni 1968 rullet over 60 stridsvogner frem mot den norsk-russiske grensa. Hele 131. motoriserte infanteridivisjon, et artilleriregiment fra Petrozavodskarméen, en fallskjermbataljon, et regiment taktiske rekognoseringsfly, omlag 30 transportfly og et regiment jagerbombefly deltok i manøveren.[2]

De norske soldatene fra Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) fikk utlevert skarpe skudd og forberedte seg til væpnet sammenstøt. Straks de russiske stridsvognene krysset grensen, skulle det åpnes ild. Sovjetarméen stanset bare 30 meter fra grensen, skriver Aftenposten.[3]

Soldatene visste hva som forgikk og var forberedte. Flere benyttet ventetida til å hvesse bajonetter og kniver, sier Arild Hjerde, som da var løytnant og sjef ved Elvenes Grensestasjon.[4] Etter fire dramatiske døgn trakk stridsvognene seg tilbake, og den norske beredskapen ble opphevet 11. juni.

I ettertid

Forsvaret holdt alt offisielt materiale om hendelsen og junidagene i 1968 i hemmelighet frem til desember 1999, men i 2017 skal mye være oversendt Riksarkivet.

Wikipedia har dessuten flere interessante referanser og bakgrunnsstoff om hendelsen.

_________________

Nå er det ingen andre enn Gisle Onsrud som nevner dette med profetier, bønnemøte og vitnesbyrd om engler fra russiske avhoppere, så disse påstandene lar seg vanskelig bekrefte etter så mange år.

Likevel skriver avisen Nordlys i 2015 om flere norske bønnefolk som det siste året har vært samlet ved grensa til Russland etter at flere skal ha fått drømmer, profetier og kall til å be for Norges grenser.

_________________

Til slutt vi med en slettet artikkel fra avisen DAGEN som Roger Dyrøy heldigvis klarte å grave fram igjen. Stor takk til Roger for det!

Tror på profeti om forestående russisk invasjon

Skrevet av: Johanna Hundvin Almelid 

lør 22. aug. 2015, kl. 13:12.

Fremstående norske bønnefolk har vært samlet ved grensen til Russland for å be Gud beskytte Norge.

Det siste året skal kristne i inn- og utland ha fått drømmer, profetier og kall til å be for Norges grenser. En av dem er Solfrid Quist Natvig, som har reist mye som forkynner i Ungdom i Oppdrag . I et bønnebrev skriver hun at hun opplevde at Gud kalte henne til å dra til den norsk/russiske grensen for å be. I et kapell som ble reist som grensevern mot Russland ba hun i vår sammen med 20 andre for Norge og nabolandene. Blant de 20 var evangelist Håkon Fagervik, forkynner Leif Braathen og åtte russere som hadde reist over grensen for å treffe den norske gruppen.

«Det ble en flott avrunding av bønnestunden i Kong Oscars IIs kapell da vi tok nattverd sammen med våre russiske trossøsken og velsignet hverandre», skriver hun.

LES: Advarer mot domsprofetier

Alvor

Natvig vil ikke nøre opp under en frykt for at Russland skal angripe Norges grenser, men sier det er en kjensgjerning at Russland ruster opp, og at vi i Norge har rustet ned over lang tid.

– Jeg skulle ønske at mange flere kristne ville stå i bønn for landet vårt. Jeg tror mange ikke forstår alvoret i den tiden vi lever i. Guds folk må søke Gud i bønn. Det er det som kan bringe forandring, først og fremst, sier hun.

Evangelist Steinar Harila, som har reist mye i Russland, opplyser til Dagen at han har fått flere mailer fra folk som skriver at de går bønnevakt ved grensen. Selv har han vanskelig for å forstå at Norges grenser skal være truet.

– Russerne bidro til å få tyskerne ut av Finnmark under krigen, og trakk seg deretter ut selv. Relasjonene mellom Russland og Finnmark har vært gode, påpeker han.

Harila forteller at han har god kontakt med politiske miljø i Russland, og kan ikke med sin beste vilje forstå at et eventuelt angrep fra russisk side blir aktuelt.

Påfallende

Bjørn Olav Hansen i Nasjonalt bønneråd synes det er påfallende at flere i inn- og utland har fått det på sitt hjerte å be for Norges grenser. Nylig la han ut det han omtaler som en profetisk advarsel om å be for landet, og gjengir en drøm som er gjenfortalt av en kvinne fra Kenya. Hun ber mye for Norge, og i drømmen skal hun ha hørt en stemme som sa: «Norge trenger å vokte grensene sine». Hennes konklusjon er at dette er en advarsel fra Gud.

«La oss ta dette på alvor og be til Herren for Norge og Norges grenser. Vi lever i en svært alvorlig tid. Gud taler til sitt folk, og det profetiske ordet går i oppfyllelse rett foran våre øyne. Det er en tid for å reise bønnealtrene over hele dette landet», skriver Hansen på bloggen sin.

– Har du inntrykk av at der er en del kristne som er urolige for at landet vil komme under angrep om kort tid?

– Jeg vet ikke om det er en utbredt frykt. Men på den nasjonale bønnekonferansen på Grimerud i februar ble det delt ting fra flere som vi regner som veldig pålitelige, og som opplevde at de hadde fått ord om å huske å be spesielt for landets grenser. Vi har vært litt forsiktige i forhold til hvordan vi skulle håndtere det. Det siste vi vil er å spre frykt, men samtidig er det viktig å ta på alvor noe av det som har kommet fram, og å prøve det. Nasjonalt bønneråd oppfordrer derfor til å be for Norges grenser samtidig som vi vil velsigne nasjonene som grenser til landet vårt, sier Hansen.

LES: Menigheter lover bort profetier

Inderlig bønn

I et bønneopprop skriver Gunnar Brudeli at «nå må alle Guds barn gå inn for Gud i inderlig bønn for Norge og for Norden».

Han skal ha fått flere henvendelser fra bønnemennesker om at de er vekket opp til en alvorlig nød for situasjonen.

«En sier følgende: «Ja, vi trenger å stå i bønn for Norge nå. Også for andre nasjoner som grenser til Russland. Det er ingen tvil om hva fienden er ute på. Vi har et mektig redskap i bønn, og vi må be om at kristenfolket i landet vårt våkner opp.» En annen sier: «Russland har planer om å angripe Norge i september/oktober.. angrepet kan forhindres ved at vi ber...»

Blander roller

Terje Hegertun, professor ved Menighetsfakultetet, har lite sans for profetier som gir en tidsangivelse, fordi han tror at det ligger utenfor kirkens kompetanseområde.

– For det første blandes roller sammen ved at enkelte tiltar seg en status jeg vanskelig kan se at det er teologisk dekning for. Det er en grunn til at det er landets myndigheter som har ansvaret for etterretning og sikkerhet, ikke kirken. Å snakke om konkrete angrep og til og med anføre en bestemt dato, tjener ikke til noe annet enn å skape frykt. Det forutsetter jo at det finnes en fiende som per definisjon har bestemt seg for å angripe vår nasjon. Dermed rettes det en alvorlig anklage mot et av våre naboland, sier han.

Hegertun legger til at i den nye pakt skal profetier være til oppbyggelse, og ikke skape frykt.

– De kristne skal be forbønner, ikke motbønner, understreker han.

Bjørn Olav Hansen maner også til forsiktighet når det gjelder tidsbestemte «profetier».

– For meg er det viktig å finne ut hvem som har kommet med profetien. Det er mange rare ting som oppstår i vår tid, og mye er på grensen til å være overspent og lite troverdig. Derfor vil jeg råde til å sjekke ut hvem som kom med profetien og hvilken bakgrunn vedkommende har. Så må en prøve om det er noe som kommer fra Gud. Personlig ville jeg nok vært veldig forsiktig med å tidfeste når det skal skje.

Hansen understreker at han ikke ønsker å nøre opp under et hat til russerne, men at vekten ligger på å be for landet og velsigne våre naboer.

Omsorg

På spørsmål om hvordan vi skal forholde oss til slike «profetier», svarer Hegertun at vi først og fremst skal se dem som uttrykk for omsorg for land og folk.

– Alle oppfordringer til å be, også for «konger og folk i ledende stillinger» som NT uttrykker det, er av det gode, innfelt som det er i de fleste kirkers forbønnsliturgier. De bønnenettverk som er etablert i kristen-Norge holder denne dimensjonen ved kirkenes liv levende. Tanken om at Gud verner og vokter nasjonen går for eksempel som en rød tråd gjennom norske nasjonal- og fedrelandssalmer, sier han.

_________________

Så kan vi bare undre oss over historier som dette. Var det Guds inngripen som hindret en invasjon av Norge i 1968, eller var det bare oppspinn fra såkalte "konservative kristenfundamentalister", som bl.a. Erna Solberg ikke har særlig mye til overs for?