Klansekten Ap, verre enn andre klansekter?

Skjermbilde fra NRK.

Av Dan Odfjell. 

 

Den som satte ord på realiteter og inspirerte til overskriften, var en kommentator på document.no 16/5/22 etter kronikken «En presset Hadia Tadjik: Vil etterbetale 20,000 i skatt». At det i det hele tatt er mulig å vende tilbake til politikken på Stortinget som tidligere statsråd og nestleder i Ap, og verst, bli ønsket tilbake med glede av statsministeren, vitner om en arroganse overfor folk flest som lover svært dårlig for demokratiet, samt for den moralen som utgår fra dagens regjering. Det lyser her forskjells-behandling lang lei. Normalt ilegges straffeskatt for slike tilfeller, men nei, Ap´s frekkhet lyser av både partilederen og den skamløse, tidligere nestlederen. De synes gjort i teflon begge to, ikke akkurat ment som et kompliment å betrakte, i denne forbindelsen. Men med meningskontroll over Norge kommer jeg og andre knapt noen vei med våre besværelser som samfunnsdebattanter. Vi kunne nær like gjerne bodd i det gamle Sovjet. Media vil ikke trykke oss. 

 

Moral, ytringsfrihet og demokrati er nemlig blitt rimelig skremmende med snusk i lange baner fra flere stortingsrepresentanter; ja sågar fra Eva Kristin Hansen, som statsministeren utnevnte til stortingspresident, som en av partiets ærligste. Dessverre, det stinker Ap-umoral over en lav sko. Alle kan gjøre feil og ingen er ufeilbarlige. Men aller minst kan politikere tillates bevisst å fuske i faget. Det ødelegger enormt for landet og vår demokratiske fremtid. For selve forskjellen ligger i det ansvaret som «folkets representanter» implisitt har, altså eksempelets makt til ærlig etterlevelse som ligger i nødvendigheten av å ha tillit. Jeg oppnevner meg ikke til en moralens vokter, bare påpeker at de som skal regjere, må stilles til ansvar, om vi skal ha det aller minste håp om å kunne være et godt og ærlig land. 

 

Kommunismen hadde det autoritære i sin bunn. Det ser vi også gjelder sosialismen, dvs med de få på topp over samtlige undersåtter, folk flest. Men det som skimtes, er en glidende overgang hvorved globalismen tar over «kjøret», nemlig oss alle gjort til kontrollerte og underdanige. Når jeg sier at kommunismen hadde det autoritære i sin bunn, må det korrigeres litt: Hverken Kinas eller Russlands eliter tror lenger på kommunismen. Dersom noe, tror de på en skjult kapitalisme med kommunismen som en passende påkledning vis-a-vis massene som forsøkes lurt. Globalismen er det nye - mye relatert til Berlin-murens fall i 1989 og deretter Sovjet-systemets fall. Globalismen ble da nemlig noe både EU's kapitalister og sosialister kunne fylke seg sammen under; presist hva de gjorde og gjør fremdeles. Til det bruk gjør FN seg tilgjengelig med u-prinsipielle, korrupte ledere som bryr seg døyten i ideologier; inkludert islamismen, som utnyttes etter forgodtbefinnende. Her et det makt og penger som gjelder, alt annet er staffasje.

 

Og siden Norge er steinrikt og lett å korrumpere, og særs naivt og løshåndet med folkets  milliarder, er Norge vel ansett innen FN og de korruptes rekker. Dette tar det politiske Norge full fordel av, også vår nåværende statsleder, akkurat som den forrige, begge skamløse  typer som knapt bryr seg om Norge som lett blir etterfølgende det tapte Sverige; bare det ikke skjer fornedrende i deres tid.. Dersom noen nå vil beskrive meg som antistatlig, så gjerne. Da vil jeg forsvare meg med at det er slike som de forannevnte, som reelt er de antistatlige, fordi folket er staten og omvendt. Staten synes meget ideologisk blitt og iallfall slik bemannet, hvilket er både udemokratisk og forrædersk på en gang. Under overskriften «Blodtrykket stiger bare jeg hører Erna´s navn» refererte jeg på Spikers Corner 30/5/22 til en som besværte seg slik sterkt over at Erna Solberg nylig hadde fått et klima-toppverv i FN takket være 10 milliarder overført. Dette en påstand vanskelig å bevise.

 

Snakk om krake søker make, de korrupte er nok på parti med hverandre bak lukkede norske dører og lydsikre møtesteder. Jeg leser forresten at Barack Obama har nettopp et slikt avlukke innen Det Hvite Hus, og at han derfra «hjelper» den igjennom korrupte, nå også senile Joe Biden. Ikke vet jeg, men med så mye bedrag og stykt som er avdekket i USA de siste to årene, ville det halve vært mer enn råttent nok til å gå både Russland og Kina en høy gang. Og verst er den moralen de svulstig ikler seg, ikke bedre enn de to nettopp nevnte autoritære landene og lederne, som iallfall bedre vet ikke falskt å forestille seg. Det må snart et USA-opprør til for å redde vår, den tradisjonelt mer siviliserte delen av verden. For et opprør i et nå kneblet Norge er knapt mulig lenger. Jeg er nær ved å slutte meg til de norske resignerte.

 

Dan Odfjell, Samfunnsdebattant