Foto: Rahaman A. Yusuf / AP / NTB.
Hva som fikk meg til å tenke i denne overskriftens baner, det var en Farjam Movafagh som Gjesteskribent 8/6/22 på document.no med kronikken «Ingen dekning av terroren i Nigeria hos NRK» (Artikkelen er slettet på document av en eller annen grunn, men Resett omtaler også saken: "Minst 50 drept i jihadist-angrep mot kirke i Nigeria"). Som medlem i hele åtte år av den skammelige Solberg-regjeringen gjorde KrF knapt annet enn bare å dilte med; iallfall ikke å markere seg for verdens forfulgte kristne. Noe jeg kommer tilbake til. Men først, for sanne kristne som Ludvig Nessa, synes slike for både KrF og Den norske kirken å ha blitt til noe nær en belastning. Snillhet, kjærlighet og "søtsuppekristendom» synes å ville regjere, best eksemplifisert med de norske SV-biskopene - tidens fariseere.
KrF sparket inn «åpne dører» med u-hjelpen, deres glansnummer.. Som av sosialistene var ønsket og brukt til å fremme seg selv, altså det flotte, norske sosialdemokratiet, verdens aller mest oppofrende, ja selvforherligende system. Alt takket være Ap, selvfølgelig. Mens KrF feigt har unnlatt å omtale realitetene, nemlig den korrupte u-hjelp-bransjen hvor nær 90% av de årlig 40 milliarder ender opp i andre lommer enn de reelt trengendes. Dersom, slik jeg tror, at bare ca 10% av statens penger når frem, da virker KrFs «populistiske» insistering på 1% av nasjonalbudsjettet som rått spillfekteri. For å lure velgerne og for seg selv politisk å oppnå ministerposter. Noe Knut Arild Hareide illustrerte til alt overmål; en Kjell Magne Bondevik-typisk, svulstig og opportunistisk disippel, som snytt ut av nesen på mesteren..
Nei, sannheten er nærmere at både Høyre og Ap er og har vært KrF skjult takknemlige for lenge å ha frontet og slik tatt «skylden for milliardsløsningen» fordi u-hjelp er svindel satt i system. Nær alle i Norge, de som bestemmer fordelingen av disse midlene, tilhører den ikke-kristne kretsen. Det vet og har KrF visst, men deres «bløff» har helliget middelet - nemlig å kapre politiske poeng på alle oss andres bekostning. I mange tilfeller er u-hjelpen sågar skadelig for mottakerlandene når den brukes til å understøtte korrupte makthavere til nettopp å holde de fattige nede. Der er sågar eksempler på afrikanske røster som fraber seg Norges penger fordi de angivelig «forstyrrer» den nødvendige og naturlige, «bærekraftige» utviklingen. Representanter for utenlandske donorer av u-hjelp bekrefter hva jeg her nevner; selv er jeg ingen ekspert.
Så til dagens referanse til Farjam Movafagh, at NRK ikke lenger dekker nedslaktningen av kristne i Afrika og ellers: Det siste tilfellet omhandlet en katolsk kirke sørvest i Nigeria som ble angrepet forleden under pinsegudstjenesten, hvor minst 50 personer ble drept, dette ifølge Reuters. Angivelig skjøt og kastet væpnede menn sprengstoff inn i kirken i landsbyen Owo. Mange av de døde var barn. Men selv ett døgn etter hendelsen hadde ikke NRK formidlet et eneste ord om tragedien. Movafagh påpekte kontrasten til den overveldige NRK-rapporten fra Christchurch i New Zealand 15/3/19 da 40 mennesker døde. Tausheten fra NRK om Owo hendelsen er bare overdøvende.. Både Resett og Document greide å formidle tragedien uten noen form for milliardstøtte fra staten, sa Movafagh.
Det synes riktig å påpeke at dette siste Owo-eksempelet synes å passe fint inn i et nytt NRK-mønster - om ikke å formidle nyheter om forfølgelse av og vold mot kristne, den mest forfulgte gruppen i verden. De lynsjes, skytes, sprenges, voldtas, kidnappes for tvangsgifte, brennes levende, mm, daglig. Og da er jeg tilbake til partiet med navnet det kristelige i seg, som under sine Solberg-regjerings 8 år heller ikke sto opp mot NRK-monopolet. Regjeringen hadde anledningen til å gjøre statskanalen avhengig av å finansiere seg selv. KrF er medansvarlig derfor mht venstresidens stadig knugende narrativ kontroll. At Høyre og Frp ikke oppfattet sin gunstige opplagte besøkelsestid viser bare at de ikke ser eller forstår venstresidens skjulte agendaer, oss nemlig nasjonalt feilkjørt og ødelagt som Sverige; oss underlagt EU, FN og globalismen med unasjonale og u-kristne konsekvenser.
Krf synes ikke å ha forstått at å være uenig ikke er en synd i en regjering, ei heller i et kollegium, faktisk en naturlig og demokratisk nødvendighet. Å ta dissens innen en regjering er ikke å svekke en regjering, tvert imot, det er oftest et tegn på både handlekraft og meningers mot - og noe som iallfall partiets egne velgerne respekterer og belønner langt høyere enn mammadaltere. Å være mammadalter under Erna Solberg er nær syndig i seg selv.. Det forsøkte jeg å få frem uten helt å lykkes gjennom den kristne ukeavisen Norge IDAG. Men når det er sagt, takhøyden hos sistnevnte var en helt annen og vesentlig bedre enn i den såkalte kristne, dog heller politiske korrekte avisen Dagen. For ikke å snakke om Vårt Land som jeg oppfatter som utilgivelig søtsuppe - til biskopenes talerør blitt. Det er kun subsidiene, den såkalte pressestøtten, som kunstig holder sistnevnte oppe.
Dan Odfjell, Samfunnsdebattant
Kommentarer
Legg inn en kommentar