Av Spikeren.
Nattverden er en tradisjon de fleste kristne praktiserer
Jeg sier "tradisjon" ovenfor fordi kristne egentlig ikke tenker på ulike befalinger som Kristus har gitt oss, og heller ikke hvorfor de er så kritisk nødvendige. Å dele brødet i et måltid og drikke sammen til minne om ham har blitt kalt brødsbrytelse eller nattverd. Mange menigheter setter av én dag i måneden til å komme sammen og delta sammen til minne om ham og befalingen han ga under det siste måltid.
Påsken, den 14. Nissan, var den viktigste høytiden i den jødiske kalenderen der alle fromme jøder kom sammen for å ta et måltid for å minnes da Gud sendte dødsengelen gjennom Egypt for å drepe de førstefødte i hver familie unntatt de som var inne i et hjem hvis dørstolpe og overligger var dekket med blod fra et lam. Lammet var symbolsk sett et erstatningsoffer slik at den førstefødte i det hjemmet skulle bli forbigått og ikke drept (2Mo 12:1-28).
Kristus endret betydningen av det siste måltid for kristne
Under det siste måltid, utvidet og endret Jesus betydningen av det siste måltid. Før var det bare jøder som deltok i høytiden, men nå forteller Kristus til disiplene, og oss i forlengelsen, at vi skal komme sammen som kristne og ta del i dette "måltidet" regelmessig. Jesus la til bryting av brødet for at de alle kunne dele av det samme brødet og drikke av den samme vimn, og ved det minnes at hans legeme ville bli brutt for dem (Matt 26:26, Markus 14:22, Lukas 22:19), og at hans blod ville bli utøst for dem til syndenes forlatelse (Matt 26:27-28, Markus 14:23-24, Lukas 22:20).
Paulus forsto den kritiske betydningen av dette måltidet og uttrykte i det minste til en viss grad dets betydning i 1 Kor 11:17-34. Denne praksisen var allerede en vesentlig del av den tidlige kirken og ble allerede praktisert da kristne samlet seg daglig eller ukentlig i sine hjem for å tilbe vår Herre. Paulus gjør det klart at BARE kristne som tilber vår Herre (dvs. ekte kristne) har lov til å dele dette måltidet sammen. Dette tror jeg er et ekstremt viktig poeng som de fleste kirker overser – men hvorfor er det BARE kristne som kan dele dette måltidet?
Paulus fortsetter med å si at praksisen med å spise sammen må utføres til Kristus kommer tilbake; at det IKKE skal behandles som bare et annet måltid; og hvis noen tar del i måltidet som praktiserer synd i livet sitt (deltaker uverdig), så er det en synd i seg selv og vil bli dømt av Gud. Han fortsetter med å si at noen som har gjort det faktisk blir syke og dør fordi det er så viktig med et måltid. Hvordan kan et "måltid" gjøre noen syk og dø? Det er mer i dette enn vi sannsynligvis noen gang vil forstå.
Forstå den jødiske betydningen av å dele et måltid
Å ha et måltid med noen eller «bryte brød» sammen, har en betydning som vi i dag ikke forstår eller har gått tapt for oss. Jødene for 1900 år siden forsto fullt ut betydningen av å dele et måltid med noen. [Dette er kanskje et vanskelig konsept for vårt vestlige samfunn å akseptere, men sett til side forestillingene dine om spising og mat for et øyeblikk.]
Når en enkelt matvare (i dette tilfellet brød) ble brutt og delt av noen få mennesker, var det så viktig at du ALDRI ville spise med en person som ikke delte din samme tro eller kultur. Jøder ville ikke spise med ikke-jøder osv. [I dag vil det å spise på en restaurant, for eksempel, være det samme som å dele et måltid med hundrevis av fremmede.]
Det er en fysisk binding som skjer når du deler den samme maten med noen. Tenkningen går slik: Brødet (i dette tilfellet) har en spesiell genetisk struktur, og når to personer putter den samme genetiske strukturen inn i munnen og konsumerer den, blir den genetiske strukturen en del av hver av dem, og de er faktisk "koblet" til hverandre gjennom måltidet.
Vi har ingen anelse om hvordan vi er forbundet gjennom mat, men Skriften gjør det klart at vi ikke skal ha selskap med, eller til og med spise et måltid med, en person som kaller seg en "kristen" og IKKE er det (1 Kor 5: 11). Dette understreker ytterligere Paulus’ ordre, gjennom Den Hellige Ånd, om at BARE kristne skal dele nattverdsmåltidet til minne om Kristus.
Jesus kom for å gi av seg selv og for å gi oss en frelsesplan for dem som aksepterer og følger ham, og i sin jordiske tjeneste spiste han med alle som inviterte ham. Han utførte til og med mirakler med å bryte brødet for fem tusen menn (pluss kvinner og barn) med fem brød og to fisker (Johannes 6) og også for fire tusen menn (pluss kvinner og barn) med syv brød og noen få små fisker (Markus 8). Lukas dokumenterer også mange ganger da Jesus spiste sammen med vanlige mennesker, til fariseernes forferdelse som så på dem som syndere.
Å bringe det jødiske konseptet om binding gjennom mat til vår moderne tidsalder
For oss kan dette konseptet virke sprøtt, men moderne vitenskap antyder tydelig at det er noe med det. "Båndet" ved å hele tiden dele den samme maten med mennesker med samme sinn kan være mer enn vi kan forestille oss. Det kan være mer enn fysisk, og kanskje til og med en åndelig binding finner sted. Vi vet rett og slett ikke. Det vi vet vitenskapelig er at det grunnleggende konseptet er helt riktig. Hvis du deler et måltid med noen, spiser du begge de samme komponentene, og disse komponentene blir integrert i selve vesenet ditt, og dere to blir like.
Over tid vil hver celle i en persons kropp bli erstattet en om gangen. Faktisk har vitenskapen fastslått at hver celle i kroppen vår erstattes av nye celler fra maten vi spiser hvert 7. til 10. år. Så, når du er 60, har hver celle i kroppen din blitt byttet ut minst seks ganger. I løpet av denne tiden, mens kroppen din bruker maten den forbrenner, erstatter den hver celle med maten som replikerer fødsels-DNA i hver celle, slik at en persons cellulære DNA-signatur forblir konstant gjennom hele livet. Vi forstår ikke betydningen av dette, men vi vet at mange par som tilbringer flere tiår sammen begynner å ligne fysisk, og når den ene dør, dør den andre også i løpet av kort tid, selv når de ikke har noen forhåndseksisterende medisinske problemer som ville forutsi deres avgang. De kan ikke leve uten den andre, og verden vil si at de døde av et knust hjerte.
Det er også andre bindingsspørsmål som vi ikke helt forstår, for eksempel den hellige institusjonen av ekteskap, som Herren sier at de to skal bli ett (1 Mos 2:24; Mark 10:8). De spesifikke hebraiske (og greske) ordene viser en absolutt binding som om "settet" ikke lenger er individer, men er "én" person. Slik er det å være kristen – vi er ETT med Kristus og med alle brødrene og søstrene i Kristus – og må være ETT med dem. Dette kaster mer lys over hvorfor vi ikke har lov til å bryte brød med ikke-kristne som sier de er det, men ikke er det.
Mange kristne praktiserer ikke nattverd eller går i en menighet
COVID har forandret verden. Det er ingen tvil om det. Menigheter kollapser med en raskere hastighet enn noen gang før, og mange mennesker som sier de er kristne har ikke vendt tilbake til menigheten selv etter at de sosiale restriksjonene er opphevet. På grunn av COVID ba regjeringene rundt om i verden kirkene om å stenge dørene, og de fleste gikk over til en virtuell nettbasert møtetype. Mange kristne går fortsatt virtuelt til kirken. Det er tydelig at Bibelen befaler oss å adlyde regjeringen (Rom 13:1-7; 1 Pet 2:13-17) når den ikke bryter Guds bud (Apg 5:29). Hebreerne 10:25 gir oss en befaling som er fokusert på disse siste tider, og derfor er den gitt direkte til oss i dag og sier:
"la oss ikke holde oss borte når vår menighet samles, slik som noen pleier å gjøre. La oss heller oppmuntre hverandre, så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg." (Hebr 10,25)
Mange ganger forstår vi ikke "hvorfor" vi blir bedt om å gjøre det, men vi vet at hvis du følger Herrens ledelse, vil du bli velsignet. Hvis du ikke adlyder hans ledelse, vil Herren dømme deg. Vi er pålagt å komme regelmessig sammen med våre brødre og søstre i Kristus og ta del i nattverden som helhet, og også å ikke forlate samlingen av oss selv. Når vi følger Guds instruksjoner, innser vi at vi virkelig er en del av en større familie og en del av hans rike. "For der to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg iblant dem." (Matt 18:20)
Kilde: One Path Publishing.
Kommentarer
Legg inn en kommentar