Og nasjonal trygghet følger av god ledelse, presis hva vi mangler i Norge. Under innlegget fra Roger Dyrøy på Spikeren forleden: «Stå for noe eller fall for hva som helst» svarte jeg ja til spørsmålet, er PDK et parti for deg? Men jeg er langt på vei enig i kritikken at kristendom og politikk er en vanskelig nær umulig kombinasjon - presis hva vi tydelig opplevde med KrF- lederen Knut Arild Hareide og endel av hans like. Og nettopp derfor valgte jeg de to siste valg å stemme på PDK. Jeg har stor, ikke uendelig tillit til Erik Selle; hvorfor, fordi han er stødig og konservativ i sin argumentasjon og med en nøktern fremtoning. Intet tåke prat fra ham.
Slik som demokratiet er antatt å fungere er det en borgerplikt å avlegge stemme, og at fornuftige alternativer eksisterer.. Det siste er problemet. Alternativet ikke å stemme er å la humla suse og overlate makten til ekstremister som vil ha makt for maktens skyld, historisk bevist oss farlige greier. Så heller enn å gi opp må vi dessverre ta til takke, her som ellers, med noe mindre enn det perfekte.. Men det vi vet om Erik Selle som leder av PDK (så lenge han det er..) er at PDK står for konservative synspunkter og verdier og at han alltid har en rolig og anstendig fremtoning, mer tillitsvekkende enn andre.
Blant politikerklassen står du, Selle, mye alene fordi du jatter ikke med den vanlige sorten. Derfor sier jeg, stå alene, den sterkeste tør å gjør det - og dø om så det gjelder - slik som de norske patriotene gjorde under krigen. Men ikke for oss andre dødelige, Selle, men for den udødelige som verden igjen i redsel skal skjelve for - om de da forstår den himmelske makt og sitt eget beste. For tiden synes det anti-krist har tatt mye makt overalt og bibelen, verdens mest leste bok, forteller hva som da er i vente. «For de spiste, de lo, kjøpte og solgte og oppførte seg usømmelig, men forsto ikke straffen i vente - til tross for advarslene» og slik føler vi mange verden nå på ville veier. Men vi kan ikke stort annet enn å folde hendene.
Og apropos trygghet, der er i idag større trygghet i Russlands daglige liv enn i Biden-regimets USA, hvor kaoset er økende og Vesten dessverre smitteførende.. Det er som om fanden sjøl er sluppet løs. Men hvorfor tillater «de stilltiende politikerne» norske riksmedier ikke å omtale USA-sannheten? Betyr det «at de alle er på samme feile side» for å si det politisk korrekt? Ikke rart at følelsen også i Norge eksisterer, av at noe riv ruskende galt og uregjerlig er blitt?
Dan Odfjell, Samfunnsdebattant
Kommentarer
Legg inn en kommentar