La rettsinn og oppriktighet verne meg, for jeg venter på deg. (Sal 25,21)
Den største trygghet vi kan ha, er å leve slik at vårt liv tåler dagens lys. Likeså å være ærlig og sannferdig i vår tale, slik at vi ikke kan bli stillet overfor ord som vi ikke kan svare for.
Den som lever et dobbelt liv, kan aldri være trygg og glad. Det finnes kristne som gjør det. De har ett liv på bedehuset og et annet i hjemmet og i forretningen. De fører en slags tale når de er sammen med Guds folk, og en ganske annen tale overfor dem som står utenfor.
Det kommer av at en alltid skal søke sin egen fordel. En er ute etter økonomisk vinning, og en vil være populær blant mennesker.
Så slår en av på sin overbevisning etter Guds ord, snakker mennesker etter munnen og er med på ting som gir dårlig samvittighet, iallfall til å begynne med. For det alvorlige er at hvis en stadig handler mot sin samvittighet, blir den taus, og varsler ikke lenger når en gjør urett eller taler usant.
Det er utrolig hvor langt en kristen kan drive det med et slikt dobbeltliv. Noen kan til og med greie å forkynne Guds ord, tale til oppbyggelse, og samtidig være helt andre mennesker utenom de helliges samfunn.
Men de er alt annet enn trygge. Og de er helt vergeløse når først katastrofen melder seg. For én dag kommer regnskapet. Da blir de avslørt for alles øyne.
Det er i sannhet godt å bie på Herren og vite med seg selv at en ikke har noe å skjule, verken i det en lever eller sier.
Det er bønnen om å få være i denne stilling Herren legger i vårt hjerte og i var munn.
La oss be den flittig!
Kommentarer
Legg inn en kommentar