"La oss da gå ut til ham utenfor leiren og bære hans vanære" Heb 13,13.
Da Jesus hang på korset, ble han spottet. De fleste mente at hans vanærende død var en tilintetgjørende dom over hans ord og gjerninger. Den dommen rammet også vennene hans som stod ved korset.
Nå er årene gått, men Jesus er stadig den foraktede. Det samme gjelder dem, som Ordet om korset ble en Guds kraft til frelse for.
Mange interesserer seg for Jesus. Man kan ikke komme forbi ham. I ord og gjerning uttrykker han en hemmelighet, som ingen noensinne har forstått til bunns. I slekt etter slekt er religiøse såvel som ikke-religiøse opptatt av Jesus.
Hvordan skal et Guds barn forholde seg?
Du skal gå ut til ham "utenfor leiren" og bære hans vanære. Det er karakteristisk at tidens interesse for Jesus dreier seg om alt annet enn ham som Guds Lam, som bar alle våre synder. Man ser ikke Jesus som den som ble forbannet av Gud i vårt sted.
Har du funnet livet ved korset, da taler Jesus til deg gjennom alle sine ord og gjerninger. Men først og fremst ofret Jesus seg selv for alle syndene dine. Derfor må du igjen og igjen lytte til Ordet om korset.
Til dette har det alltid vært knyttet vanære. Det tar all ære fra hvert eneste menneske. Korset sier at ingen kunne sone sin egen synd. Jesue måtte betale en ufattelig pris. Hadde han ikke gjort det, var en evighet under Guds vrede og dom den eneste muligheten vi hadde.
Hold fast på korsets ord. Gjør det i en tid da mange kristne er opptatt av snart det ene og snart det andre.
Da Paulus var i Korint, ville han ikke vite av noe annet blant dem, enn Jesus Kristus og ham korsfestet. Han gikk "ut til ham utenfor leiren". Han bar hans vanære. La oss følge i hans spor. Det er veien til livet.
(Fra andaktsboka " Ett er nødvendig" 23. mars)
Kommentarer
Legg inn en kommentar