Historikere forteller hvorfor man ikke kan plassere nasjonalsosialismen på venstresiden.
Forferdelige forbrytelser har blitt begått i nazismens navn. Med Adolf Hitler i spissen innledet de tyske nazistene en av verdens verste kriger, og de sto bak den grusomme forfølgelsen og utryddelsen av millioner av mennesker som ikke passet inn i deres rasistiske forestilling om et fellesskap for «raserene» tyskere.
Ideologien kalles nasjonalsosialisme (nazisme), men er den beslektet med sosialisme?
Var Hitler og de andre nazistene egentlig sosialister?
Nei, svarer de to historikerne vi har snakket med.
– Nasjonalsosialismen er en ideologi på den ytterste høyresiden, sier Claus Bundgård Christensen, førsteamanuensis i historie ved danske Roskilde universitetscenter.
Karl Christian Lammers, førsteamanuensis i tysk og vesteuropeisk samtidshistorie ved Københavns Universitet, er helt enig.
Nazistpartiet var i begynnelsen inspirert av enkelte elementer fra sosialismen, men da de overtok makten i Tyskland i 1933, ble raselæren det dominerende elementet, forteller han.
Nazismen mangler det internasjonale blikket
Et viktig element i sosialisme er at den er internasjonal og vil organisere arbeidere på tvers av landegrenser.
Sosialister mener at arbeidere i alle land er underlagt like vilkår. Derfor skal proletariatet, det vil si den klassen som ikke eier noe, sammen skape et internasjonalt klasseløst samfunn.
– Målet for nazistene var derimot et rasemessig fellesskap i nasjonen. Nasjonalsosialistene avviser bånd på tvers av landene, sier Lammers.
Andre kjerneelementer i nazismen er ultranasjonalisme og førerdyrking. Dessuten, forklarer Lammers, er nazismen anti-liberal og antidemokratisk.
Nazistene gikk inn for bruken av vold, med stormtropper som ble satt inn mot politiske motstandere, og nazismen avviste borgerlig-liberale rettigheter.
Sosialistiske elementer i nazismen
Historikere peker på grunnen til at noen tror det er en sammenheng mellom nazisme og sosialisme.
– Den ene grunnen er at det heter nasjonalsosialisme. Det kan være nærliggende å tenke at det er en variant, sier Claus Bundgård Christensen.
Feilslutningen kan også skyldes at elementer i nazismen virker sosialistisk inspirert.
– Men det er ikke så rart at nasjonalsosialistene ble inspirert av sosialismen, for Hitler hadde ingen selvstendige tanker. Han orienterer seg bredt, leser også kommunistiske og sosialdemokratiske skrifter og blir inspirert, sier Christensen.
Sosialisme
Sosialismens mål er at samfunnet skal bygge på felles eiendom, produksjon og distribusjon. I stedet for å at noen få mennesker kontrollerer produksjonsmidlene (fabrikker, bedrifter og lignende), skal de være kollektivt eid.
Sosialismen hører til på den politiske venstresiden. Som økonomisk system står den i motsetning til kapitalisme. Politisk står sosialismen i motsetning til liberalismen.
Karl Christian Lammers mener nazismen var «et sammensurium av ideologiske momenter»:
– Du kan sikkert finne nazister som kan plasseres på venstresiden, sier han:
– Noen av nasjonalsosialistenes tiltak hjalp arbeiderklassen, for eksempel forbedringer av arbeidsmiljøet i bedrifter og opprettelsen av et kooperativ for feriereiser. Det var faktisk nazistene som i 1934 innførte 1. mai som fridag i Tyskland, sier Lammers.
Men Lammers påpeker at sosialisme ikke var en viktig del av nazismen. Målet var et samfunn der det bare var plass til «den tyske rasen», påpeker han.
– Nazisme er en anti-sosialistisk ideologi. Hitler nedkjempet sosialdemokrater, han nedkjempet fagforeningene og sørget for at kommunister ble fengslet. Han knuste den tyske venstresiden, og det var et mål for nazistene helt fra begynnelsen, sier Claus Bundgård Christensen.
Arbeiderpartiets 25 programpunkter
Det er også denne forestillingen om et såkalt raserent samfunn som tar mest plass i de 25 programpunktene som skulle danne grunnlag for nazistenes parti, Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP).
Partiprogrammet blir noen ganger trukket fram som et argument for at grunnlaget for nasjonalsosialismen skulle være sosialistisk.
Blant annet handler et av punktene om nasjonalisering av bedrifter.
– Noen av punktene kan tolkes som sosialisme, men det viktigste var å utelukke alle som ikke var tyskere fra Tyskland, sier Karl Christian Lammers.
Claus Bundgård Christensen påpeker at programpunktene på ingen måte er et sosialistisk manifest.
– Programpunktene var heller ikke særlig viktige for nazistene. Det var noe man måtte ha, men Hitler tilpasset hele tiden ideologien etter sine behov, sier han.
– Han trodde på ideologien, men måtte han orientere seg mot borgerskapet i stedet for arbeiderklassen, så gjorde han det.
Men nazistpartiet var jo et arbeiderparti?
Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP) hevdet å være et arbeiderparti. Det skyldes at partiet opprinnelig ble dannet av en gruppe av såkalte sudetentyskere – tysksinnede arbeidere – som levde og jobbet i Böhmen i dagens Østerrike, forklarer Karl Christian Lammers. I begynnelsen av 1900-tallet organiserte de seg i et tysk arbeiderparti.
Da de tysksinnede arbeiderne ikke ville ikke organisere seg med tsjekkiske arbeidere i området, kalte de partiet for Deutsche Arbeiterpartei (DAP).
I 1919 ble Hitler medlem av partiet. Senere skiftet det navn til NSDAP, og det ble begynnelsen på nasjonalsosialismen.
– Men ved endringen hadde ikke partiet så mye med de opprinnelige medlemmene å gjøre. Med et «arbeiderparti» i ryggen kunne Hitler skaffe seg støtte og innflytelse, sier Lammers.
Hitler utslettet venstreside
I begynnelsen fantes det en venstreside i nazistpartiet som gikk inn for mer sosialistiske ideer, forteller Lammers.
Han nevner brødrene Otto og Gregor Strasser, som var en slags venstreorienterte nazister.
På den såkalte «Strasser-fløyen» ville ha man revolusjon, omfordeling av goder og bedre vilkår for arbeiderklassen, forteller Claus Bundgård Christensen. Men den ble kvalt av Hitler.
– De blir satt ut av spill i midten av 1920-årene. Den ene broren blir myrdet, og den andre går i eksil, sier Karl Christian Lammers.
– Joseph Goebbels tilhørte også opprinnelig denne grupperingen, men han skifter side i midten av 1920-årene.
Revolusjonære, men ikke sosialister
Noen nazister har altså betraktet seg selv som sosialister, men det har ikke vært på en venstreorientert måte, forklarer Claus Bundgård Christensen, som nylig har utgitt en bok om den danske «venstre-nazisten» Wilfred Petersen.
Petersen stiftet for eksempel «Dansk Socialistisk Parti», som var nazistisk, og kalte seg altså gladelig sosialist. Men det var han ikke, forklarer Christensen.
– Hvis man hadde spurt nazistene om de var venstreorienterte, hadde de nok sagt at de var revolusjonære. Men uten det internasjonale blikket sosialister har, sier han.
Uten det internasjonale perspektivet er det som står igjen, et nasjonalistisk fellesskap basert på «raserenhet».
Det overskygger eventuelle sosialistiske ideer som kan ha vært der i begynnelsen.
Nazisme er en form for fascisme
Forskere er enige om at nazisme er en form for fascisme, forklarer Claus Bundgård Christensen.
Fascisme er en politisk bevegelse og ideologi stiftet av Benito Mussolini i Italia i 1919. Det fascistiske regimet var et diktatur som ville orientere det italienske samfunnet rundt staten. Fascisme er nasjonalistisk, antisosialistisk, aktivistisk og går inn for bruken av vold for å skaffe seg politisk innflytelse.
Den tyske versjonen av fascisme, som Hitler sto i spissen for, har fått sitt eget navn – nazisme – på grunn av den ekstreme raselæren og jødehatet (antisemittismen).
Ikke noe manifest for fascisme og nazisme
Det kan være vanskelig å definere fascisme og nazisme klart, blant annet fordi det ikke finnes noe manifest for noen av dem.
Et manifest er en tekst som offentlig erklærer hvilke synspunkter og mål en bestemt gruppering har. Det finnes et kommunistisk manifest, men ikke noe lignende for verken fascisme eller nazisme.
Boken «Mein Kampf» av Adolf Hitler blir noen steder omtalt som en slags selvbiografisk manifest, men ifølge Claus Bundgård Christensen er boken mer et kampskrift enn en beskrivelse av nasjonalsosialismen.
Raselæren
Raselæren går ut på at den «ariske eller germanske rasen», først og fremst nordeuropeere, skulle være overlegen i forhold til andre raser. I dette rasehierarkiet anså nazistene den jødiske eller semittiske som den dårligste.
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.
Kommentarer
Legg inn en kommentar