Dere har fått barnekårets Ånd som gjør at vi roper: "Abba, Far!" (Rom 8,15)
Barnekårets Ånd er Guds egen Hellige Ånd.
Det er han som har vist oss vår synd. Det er han som har drevet oss inn til Jesus. Etter at vi er kommet til troen på Jesus, har Den Hellige Ånd tatt bolig i våre hjerter.
Vi er ikke Guds barn fordi vi har fått barnekårets Ånd, men motsatt: Fordi vi er Guds barn, har vi fått barnekårets Ånd. Det ser vi i Gal 4, 6: "Fordi I er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd i våre hjerter, som roper: Abba, Far!"
Hva er da betingelsen for å bli Guds barn?
Den heter uforskyldt, av hans nåde, ved forløsningen i Kristus Jesus. Rom 3, 24. Det er ikke satt noen betingelse som vi må oppfylle, for å bli Guds barn, annet enn å ta imot Jesus og sette all vår lit til ham. Barnekåret gis av nåde, for intet, for Jesu skyld. Alle som tar imot denne gave, blir Guds barn ved troen på Jesus Kristus.
Da kommer barnekårets Ånd inn i hjertet som en virkning av at vi har tatt imot Jesus i troen. Denne Ånd virker i oss at vi får rope til Gud i fortrolighet.
Det er to slags ord for å rope. Det ene slaget bruker man om å rope i glede, som for eksempel juble. Det andre slaget bruker man om å rope i nød. Man skriker om hjelp.
Det ord som er brukt her, betyr å rope i nød, rope ut fra et hjerte som har det ondt!
Guds Ånd virker som barnekårets Ånd i våre hjerter at når vi er i nød, kan vi rope til Gud i fortrolighet, som et barn roper til sin far.
Abba er arameisk. Det er uttrykk for fortrolighet. Egentlig betyr det: Du pappa! Men det sømmer seg ikke å oversette det slik. Derfor er det oversatt med far. Men det viser like fullt at det er Guds vilje at hans troende skal få rope til ham i fortrolighet, nettopp når de har det ondt!
Gjør bruk av denne retten!
Kommentarer
Legg inn en kommentar