Ikke Europa, det er hevet over en hver tvil. Hvem har villet krigen? Det synes å være USA, og hvorfor? Det kan vi spekulere på. Men først, hvorfor synes det Biden-regimet ikke ønsker krigen avsluttet? Kanskje det gir oss mye av svaret; også for hvem som har fordel av et svekket Tyskland og EU.. Geopolitisk er det USA, som etter den annen verdenskrig alltid har vært opptatt av sitt vestlige, ja sitt verdenshegemoni gjennom regimeskiftekriger og på annen måte. Hva tillot USAs siste sjakkspill med stedfortreder-krigen mot Russland gjennom Ukraina? Jo, et svakt og forsvarsløst EU samt USAs effektive kontroll over Nato.. Har kanskje Nato og Jens Stoltenberg vært USAs nyttige idioter? Ikke se bort fra det; for å holde Russland nede gjennom Nato. Men se, fra andre siden av Atlanterhavet er USA seg godt konsekvens skjermet. Det var de også under den annen verdenskrig som gjorde USA verdensregjerende..
Så vil noen si, var USA-strategien ikke samtidig å utmatte og/eller å holde Russland stangen. Jo, det er sannsynlig, men husk Russland er samtidig en buffer mot Kina og, i neste omgang, en mulig USA-alliert mot Kina.. Dette er et kynisk sjakk spill over tid. At Russland blør litt på slagmarken i Ukraina er for USA uvesentlig, ja kanskje mindre viktig også for Russland i et større strategisk spill. Ikke undervurder sjakkspillerne i Moskva. At Russland til de grader har kunnet motstå sanksjonene mot seg, kan ha overrasket USA. Og sikkert verst at Russland nå tjener grovt på krigen. Men det er Europa og ikke USA som betaler og taper mest gjennom de høyere energiprisene etc i en grad som ødelegger hele kontinentet. Europa er ingen trussel for noen lenger. Og også på annen måte er i ferd med å ødelegge seg selv.
Amerikanske kapital-krefter kan snart kjøpe seg hva de vil fra EU og Europa. Det er ikke uten grunn at Euro-kursen svekker seg. Det synes trist at Norge er koblet til det falleferdige EU; vi hadde tjent mye økonomisk og ellers ved å stå fritt heller enn å være bastet og bundet til EU-masten samt alle de globalistiske, feige EU-politikerne. Det var totalt uansvarlig og unødvendig for lille Norge med felles grense med Russland i nord å sende norske angrepsvåpen til Ukraina. Vi hadde høytidelig klausulert ikke å sende slike våpen til allerede krigende parter. Jonas Gahr Støre brydde seg knapt om det. Om han gjorde det for å hjelpe sin «venn» Jens Stoltenberg, var det desto mye verre, ja utilgivelig med nasjonale interesser i spill. Våre politikere er blitt hensynsløse og folket helt uregjerlige og gjør i skjul som var de uten hensyn til demokratiske spilleregler. Norges krigsdeltagelse i Libya med Stoltenberg som statsminister og Støre som utenriksminister, røper samtidig denne uakseptable tildekkede uregjerligheten.
At vi ikke kan stole på fremmede, er lite hyggelig. Men at vi ikke kan stole på våre egne, er langt verre, rent tragisk. Og Støre vil ikke engang fortelle oss om sin visjon for Norge og fremtiden. Hvorfor ikke, hva skjules, et dette et ytterligere globalistisk bedrageri? Eller er det fordi han ikke vil skjemme ut sin tidligere sjef Gro Harlem Brundtland, som falt nordmenn grusomt i ryggen med sin innvandringspolitikk rundt 1970? Hun ivret for flere Ap sosial klienter som ville kunne stemme på seg, uten å ta høyde for de enorme utgiftene og problemene som måtte bli resultatet av hennes multikultur. Mange advarte henne om islam, helt fra Winston Churchills rapport og tale fra Aden sør på den arabiske halvøyen i 1898 og mange andre siden. Dersom Gro sier hun ikke visste dette, står det ikke til troende; hun bare kjørte på. Og endte opp i Sveits, tror jeg, med stor skattefri inntekt, men ville likevel nyte godt av gratis norsk velferd, en røpende unorsk oppførsel.
Tilbake til innledningen i dag, vi lever i en farlig tid som Sverige kanskje best illustrer og nå også med et spesielt falleferdig EU. Men for dem som vil se sivilisasjons konflikten i et videre perspektiv og som ønsker ytterligere å diskutere hele verdens spente situasjon, gjøres det enkelt ved å lese Herland-rapportene som gir gode vinklinger mht den storpolitiske verdenssituasjonen og den såkalte pandemien.. Det er Hanne Nabinto Herland som med samspillende internasjonale krefter står bak. Men en ting er sikkert, å delta i slike overlegningene er nødvendigvis befengt med gjetning og stor usikkerhet. For plutselige kan de beste strategier og krigssituasjoner snues på hodet. Uventede ting kan skje som lyn fra himmelen. Men at vi lever i farlige, utfordrende og potensielt meget "verdensforandrende" omstendigheter, er uomtvistelig. Rent personlig er jeg mest opptatt av vår vestlige sivilisasjon og deri Norges trygge overlevelse. Stor nød og hungersnød kan lett bli hva Afrika og vi står overfor med en tysk og EU-depresjon til vinteren, påminnende oss de tidlige 30 årene. Jeg er ingen mørkemann, men vi bør være best mulig forberedt.
Dan Odfjell, Samfunnsdebattant
Kommentarer
Legg inn en kommentar