Og derfor fabrikkerte de Ukraina-krigen mot Russland? Det vil jeg diskutere i det følgende, men først det bemerkelsesverdige at steigan.no og Herland-rapporten synes å stå på samme side mht Ukraina bakgrunnen og de negative konsekvensene. Bemerkelsesverdig fordi Herland står for en kristen konservativ holdning mens Steigan - iallfall tidligere - sto for det motsatte, en nær marxistisk holdning. Men mht USA-kritikk og Ukraina-krigens skremmende konsekvenser for Europa, der synes de begge utrolig enige. Det synes også andre, det trygger mine synspunkter i det følgende.
Men først en digresjon, i går 1/9/22 hørte jeg på Joe Bidens tale til det amerikanske folket så full av løgn og frekkhet at jeg ikke nøler med å kalle ham en gedigen kjeltring, en som gjør djevelen om til en engel, for å si det enkelt. Og dersom Jonas Gahr Støre og andre europeiske ledere ikke nå etter hvert forstår seg rundlurt av Biden-regimet, står ikke verden til påske. For så borti-hampen tussete er energi-politikken som de nå tillater å regjere. EU-lederne er forrykt med lettvekteren Ursula van der Leyen i spissen, men med sin med-tyske kansler Olaf Scholz tett bak seg. Men så er jo EU blitt tyskernes nye lebensraum.
For USA å fremprovosere en krig i det korrupte Ukraina var enkelt, de har vært der siden 2014 om ikke lenge før. Og de intrigerte på grensen til Russland lenge før Minsk avtalene som omhandlet de to østlige russisk-talende provinsene. Den USA krigs-lystne makt personen Victoria Nuland pressemeldte 27 januar i år: «Dersom Russland invaderer Ukrainia på en eller annen måte, vil ikke Nord Stream 2 (gassledningen under Østersjøen) gå videre». Så problemet synes å skape en passende offensiv hendelse og fremstille Russland som den aggressive parten (for gjennom Nato å få de europeiske landene på lag til meget strenge Russland-ødeleggende sanksjoner) og deretter å akselerere konflikten.
USA mer enn lykkes, og Russland tok det mest fredelige og naturlige mottrekket, de strupet ned gassleveransene. Så pøste USA og Nato-landene på med våpen og annen hjelp som til dels forsvant på veien. Sanksjonene initiert fra USA ble et tveegget sverd, ikke mot USA men mot Europa og dets svake ledere. Og her er vi, Europa ødelegges i et spill skapt av våre såkalte allierte med imperialistiske hensikter, slik som alltid ved sine regimeforandrende hensikter. Jeg behøver ikke nevne eksempler, Norge var med på å bombe Libya nær tilbake til steinalderen, og resultatet, også der, ble det helt motsatte av beveggrunnen, Jonas Gahr Støre.
Det er nærliggende å hevde at de globalistiske og arrogante EU-lederne er sin egen verste fiende og nå står til knes i sin egen møkk. Forsvarsløse ble de lurt gjennom det USA dirigerte Nato til Biden-regimets «dødsdans». For sistnevnte har ingen nasjonalistisk sjel, det trenger krig eller annet for å avlede media- og slik velger-oppmerksomhet fra sine selvskapte lokale problemer. Politikere generelt er hensynsløse for sine egne agendaer og bare later seg på vanlige folks side, mens sannheten er de ønsker selv å mingle med og bli de rike. Eller så er ærgjerrigheten større en sannhetstrangen, til de fattiges ugunst.
En angivelig kjent amerikansk forsker og professor i økonomi, Michael Hudson, fortalte oss «sannheten»: «USA sine virkelige motstandere er deres europeiske og andre allierte», og Steigan-overskriften 2/9/22 lød slik: «På grunn av dumskapen til den politiske ledelsen i Europa, har USA greidd å presse det til å begå økonomisk og sosialt selvmord». Jeg er redd der er mye sannhet i disse ordene og at EU til vinteren kan bryte sammen pga folkelige opprør etter hvert som nøden gjør seg sterkere gjeldende. Norge har energien til å holde oss varme til vinteren og til å opprettholde vår kraftkrevende industri. Men det forutsetter ærlig opplysning og en norsk politikk, ikke som rævadiltere til stor-Tyskland under Ursula van der Leyen.
Dette i korthet er mitt utdrag fra Herland og Steigan publikasjonene, les selv, og selv om jeg ikke går god fra alt som der skrives, er jeg langt på vei enig i at Russland aldri skulle vært skjøvet fra oss, slik som Biden-regimet oppfører seg. Dersom noen kaller meg en Putinist, plager det meg ikke, tiden og krigen synes så absolutt og forklarlig nå på hans side. For hver dag «krigen» fortsetter, står de vestlige såkalte demokratiene svakere, Biden også. Men han synes ikke forstå det. Og de menneskelige uhyggelighetene de bare øker, helt til den siste ukrainer er blitt kanonføde. Jeg klandrer Biden for ikke å avslutte et opplagt tapt felttog.
Dan Odfjell, Samfunnsdebattant
Kommentarer
Legg inn en kommentar