I Dagen av 07.09.2022 hadde Anne Lise Søvde Valle en aktuell og meget interessant artikkel kalt «Brudd på trosfriheten i Russland, men er vi bedre her hjemme?»
Innledningsvis siterer hun assisterende generalsekretær i Helsingforskomiteen,
Gunnar M. Ekeløve-Slydal, som har sagt: «Å legge press på religiøse samfunn er et brudd på trosfriheten.»
Foranledningen til denne uttalelsen var Putins behandling av ledere for trossamfunn i Russland, og presset som utøves for at religiøse ledere skal støtte krigen i Ukraina.
Videre skriver hun at noen religiøse ledere har gitt etter for presset, andre har forlatt landet etter å ha uttalt seg kritisk til Putins "spesialoperasjon" som i virkeligheten er en angrepskrig.
Etter vår oppfatning er det enkelt, og på sin plass, å kritisere Putin for den umenneskelige krigen i Ukraina. Den er hjerteskjærende, grusom og demonisk, og respekterer verken menneskelivet eller folkeretten..
Ekeløve-Slydal sier videre: «Trossamfunnene skal ha frihet til å operere uten at staten presser dem til å støtte en viss politikk.»
Er helt enige i denne påstanden. Kirkesamfunn og kristelige organisasjoner må ha rett til å utforme sin kristne tro på basis av Den Hellige Skrift. Dette er helt i overensstemmelse med Bibelens lære om regimentene.
Den augsburgske bekjennelse, som er bekjennelsesskrift for Den norske kirke, skiller i Artikkel 28 mellom det verdslige og åndelige regimente.
Basis for det verdslige regimente er loven. Det vil si lovens 1. bruk: Den borgerlige bruk.
Augustana sier i art. 28: «For statsstyringen har å gjøre med andre ting enn evangeliet. Øvrigheten verger ikke sjelene, men legemene og de legemlige ting mot åpenbar urett og holder menneskene i tømme med sverd og legemlige straff».
Vi skal legge merke til at statsstyringen verger legemene og de timelige ting. Derfor sier også Skriften at den bærer ikke sverdet for ingen ting (Rom 13,4.)
Med andre ord: Øvrigheten har fått mandat av Gud til å styre samfunnet etter Guds lover, opprette lov og orden og straffe lovbrytere for å unngå kaos og lovløshet. Følgelig har myndighetene også rett til å innkreve skatt og toll (Mat 22,21).
Den treenige Gud styrer også gjennom det åndelige regimente. Dette skjer ved evangeliet. Denne makt er etter befaling fra Gud om å forkynne evangeliet, tilgi og fastholde synder og forvalte sakramentene. Augustana sier: «Evangeliet verger sjelene mot ugudelige meninger, mot djevelen og den evige død».
Gud styrer altså på to forskjellige måter. Augustana oppfordrer oss til å se på dem begge med
”hellig ærefrykt” og holde dem i akt og ære som Guds største velgjerninger på jorden. Begge er en gave og en velgjerning fra Gud (se Ord 24,21-22!).
Det mest alvorlige i dag er at Statens ideologi (lover) strekker seg inn i det åndelige regimente.
Staten blander seg med andre ord inn på et område hvor den etter Guds ord ikke har noe mandat. Den vil følgelig også herske over sjelene. Det fører alltid til samvittighetsproblem, konflikter og tyranni.
Når øvrigheten på en eller annen måte vil tvinge sin ideologi (lover) inn på de kristne og kristelige organisasjoner, imot Guds ord, da har øvrigheten inntatt et område hvor bare Gud skal styre.
Med andre ord: Øvrigheten har detronisert Gud og innsatt seg selv der isteden.
Er det ikke nettopp dette vi nå opplever i Norge? Kristne, både ledere og lekfolk, blir tvunget til taushet om hva Guds hellige Ord lærer om seksualitet, kjønn, ekteskap og familieliv.
Når myndighetene fremmer seksuelle forhold som Bibelen forbyr og sier at de som praktiserer dem, ikke skal arve Guds rike (1 Kor 6,9), da opptrer myndighetene med en sekulær og antikristelig ideologi som er fremmed for Grunnlovens § 2.
Følgelig har Kjell Skartveit rett når han i forbindelse med at Stortinget nylig heiste Pride-flagget, sier: «Det viser at Norge har fått en ny statsbærende ideologi, og at den som våger å opponere, risikerer både jobb og straff. Vi er blitt pålagt, av den lovgivende myndighet, å være slaver under synden.»
Men de som er "slaver under synden", blir utelukket fra Guds rike, sier Guds ord (Rom 6,23).
Ifølge forslaget til den nye loven om forbud mot konverteringsterapi, kan bønn, sjelesorg og bibelsk basert etikk, bli straffet med opptil seks års fengsel. (6 års fengsel er identisk med strafferammen for uaktsomt drap).
Men en gjenfødt kristen bør heller gå i fengsel enn å svikte Gud. Luther sier det slik om myndighetene: «Men når de vil gripe inn i det åndelige regimente og fange oss i vår samvittighet der Gud alene skal regjere, da skal vi slett ikke lyde dem, men heller la dem skjære halsen over på oss.»
Dersom myndighetene vil utvide sitt mandat, da kommer de i konflikt med Artikkel 18 i FNs menneskerettserklæring:
«Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.» - Dette bør regjeringen ta ad notam.
Professor Carl Fr. Wisløff skrev i sin tid: « – det er synd mot Gud om staten gir seg til å tyrannisere sjelene og vil bestemme hva de skal tro, mene og kjenne som samvittighetsplikt. For om staten vil tvinge og binde sjelene i overbevisningens saker, da kommer derav ikke annet enn samvittighetsnød, urett og forfølgelse. Da blir dommen i Guds ord aktuell: at hvor statens makt skiller lag med retten, der blir staten ikke Guds redskap, men en demonisk makt. Luk 4,6; Joh 14,30; Åp 12- 13).» (Fra boka ”Det kristne livet”, Lunde forlag 1977)
Vil også ta med et sitat av biskop Berggrav: «Vil staten være total, det vil si når den selv vil være livsanskuelse og påtvinge en livsoppfatning, da er ifølge Luther, djevelen løs. Da krever staten for seg det helliges glans, da setter staten seg i Guds sted, da er den antikrist. Bare så lenge som øvrigheten har Gud til sin øvrighet, er den øvrighet etter Guds orden.»
(Fra foredraget ”Når kusken er gal”, 1941)
Avslutningsvis vil jeg gjenta Ekeløve-Slydals definisjon på brudd på trosfriheten: «Å legge press på religiøse samfunn er et brudd på trosfriheten. De skal ha frihet til å operere uten at staten presser dem til å støtte en viss politikk.» Politikere må lære å skille mellom det verdslige og det åndelige regimente og ikke blande dem sammen. Politikerne har nemlig ikke fått mandat fra Gud til å styre og herske i det åndelige regimente. Den eller de som gjør det, setter seg opp mot den allmektige Gud og må ta konsekvensene av det.
Olav H. Kydland
Kommentarer
Legg inn en kommentar