Sett deres lit til ham til enhver tid, dere folk! Utøs deres hjerte for hans åsyn! Gud er vår tilflukt. (Sal 62,9)
Det kommer tider for enhver kristen da alt ser håpløst ut. Det kan skyldes motgang og vanskeligheter, så vel som sykdom og lidelser. Særlig blir det vanskelig om en kommer i sykdom som en ikke vet om det finnes helbredelse for.
Men selv om det ikke nettopp er noen ytre nød, kan en komme i indre vanskeligheter, åndelig mørke og det som de gamle kristne kalte anfektelser. Anfektelser betyr Satans angrep på vår tro, det at vi anklages fordi vi tror på Jesus, og fordi vi byr oss frem til tjeneste for ham. Det er som det lyder en stadig røst i vårt indre: Du er ikke slik at du kan tilhører Gud; du har ingen rett til å by deg frem til tjeneste for Gud slik som du er.
For å hjelpe oss forsikrer Herren oss om at vi skal få sette vår lit til ham til enhver tid.
Vi kommer ikke i noen situasjon hvor vi ikke kan stole på Gud! Når han ber oss om å sette vår lit til ham, har han dermed forsikret oss om at han også vil hjelpe oss. Han er vår tilflukt. Nøyaktig betyr det: Tilfluktsrom! Den som stoler på Gud, er innesluttet i ham og omhegnet av ham. Alle som har syndenes forlatelse, har rett til å si til Gud: «Du er mitt skjul, du vokter meg for trengsel, med frelses jubel omgir du meg!» Sal 32, 7.
Dette gir oss frimodighet til å følge oppfordringen som ordet videre gir oss: «Utøs deres hjerte for hans åsyn!»
Fortell ham alle ting. Fortell ham hvordan du kjenner og føler det, fortell ham om dine bekymringer, din angst og uro, dine tvil og vanskeligheter. Tal ut med ham slik at du letter ditt hjerte!
Han hører deg og tar imot din bønn! Du taler ikke ut i tomme luften, men til en allmektig og trofast Gud som selv har bedt deg om å komme til ham, tale ut med ham og sette din lit til ham til enhver tid!
Kommentarer
Legg inn en kommentar