I Paulus brever kan vi leser om seks ulike "hemmeligheter". Åpenbaringer Gud har gitt ham knyttet til hans oppdrag som folkeslagenes apostel. Det ser ut til at deler av denne hemmelighetsfulle forkynnelsen stammer fra guddommelige åpenbaringer apostelen var den første til å motta.
I Paulus’ brever bruker apostelen ordet hemmelighet på en særskilt og gjentagende måte. Kunnskap om den kulturen Paulus befinner seg i kaster lys over apostelens begrepsbruk.
Paulus har sin bakgrunn i en jødisk kultur, en jødisk religion og en tilhørende jødisk tradisjon knyttet til tolkning og bruk av De hellige Skriftene. For Jesus og apostlene var det skriftene før Evangeliet som var Guds Ord.
Paulus legitimerer all sin forkynnelse ved Skriftene. Det er et mønster i apostelens forkynnelse: Han bruker Skriftene for å forklare og legitimere Evangeliets sannheter.
Det overrasket ingen i Paulus samtid. For Gud hadde jo allerede åpenbart seg gjennom Skriftene, og skulle noen nyere åpenbaring ha noen som helst slags gyldighet måtte den reflektere og kunne settes i sammenheng med den åpenbaringen jødene allerede hadde mottatt av Gud – Skriftene.
I jødedommen var det utviklet regler for hvordan man skulle tolke tekstene, og reglene var selvfølgelig utarbeidet i samsvar med Guds Ord.
I den pre-eksile jødiske litteraturen (de 500 årene før Jesus)) er begrepet mysterium hyppig brukt i den apokalyptiske og eskatologiske litteraturen (om «de siste tide» og «den messianske tidsalder») – litteratur som omhandler bibelsk fundamenterte forestillinger og forventninger knyttet til hvordan Guds ord og løfter skulle få sin oppfyllelse.
Den grunnleggende måten å forstå Bibelen på var den opprinnelige bokstavelige meningen. En annen tolkning enn den bokstavelige kunne aldri utviske eller ugyldiggjøre den opprinnelige meningen, men Skriftene kunne ha flere lag med mening.
Den mest avanserte og utilgjengelige måten å oppnå forståelse av en tekst på, forutsatte et særskilt guddommelig lys eller åpenbaring. Mange påberopte seg en slik åpenbaring i den pre-eksile litteraturen, og hvem som i hvilken grad virkelig hadde det, er ikke opp til undertegnede å bedømme. Den pre-eksile jødiske litteraturen er ikke del av den kanoniserte Bibelen.
Slike tolkninger frembragte kunnskap og forståelse som ikke fremkom naturlig for leseren i møte med teksten. Slike sannheter ble omtalt som mysterier (mysterion, på gresk), eller hemmeligheter.
Når Paulus bruker begrepet hemmelighet, er det naturlig å sette begrepsbruken inn i en den sammenhengen apostelen befinner seg og skriver inn i. Paulus’ hemmeligheter er guddommelige åpenbaringer apostelen har fått del i knyttet til hans oppdrag som folkeslagenes apostel – Jesu utsending til ikke-jødene.
Profetene mottok ofte åpenbaringer og budskap gjennom syner, drømmer eller henrykkelser. Det samme gjelder for dem som påberoper seg guddommelige åpenbaringer i den apokalyptiske og eskatologisk pre-eksile litteraturen. Også Paulus forteller om slike erfaringer, da han mottok særskilte åndelige åpenbaringer:
Jeg må altså skryte av meg selv, enda det ikke tjener til noe. Jeg kommer nå til de syn og åpenbaringer jeg har fått fra Herren. Jeg vet om et menneske i Kristus som for fjorten år siden ble rykket bort til den tredje himmel – om han var i kroppen eller utenfor kroppen, vet jeg ikke, Gud vet det. Men jeg vet at dette mennesket ble rykket bort til paradis – om han var i kroppen eller utenfor kroppen, vet jeg ikke, Gud vet det – og der fikk han høre usigelige ord, som et menneske ikke har lov til å uttale (2. Kor. 12:1-4).
1. Evangeliet er en hemmelighet
Vi taler Guds visdom, som er en hemmelighet; den var skjult, men før tidenes begynnelse hadde Gud bestemt den til å føre oss fram til herligheten. Denne visdom har ingen av verdens herskere kjent til (1. Kor. 2:7-8).
Be om at de rette ord må bli gitt meg når jeg skal tale, så jeg frimodig kan forkynne evangeliets hemmelighet (Ef. 6:19).
1 1. Tim. 3:9 omtaler Paulus troen som en hemmelighet og i 1. Tim. 3:16 gudsfrykten som en hemmelighet.
Ved å benytte begrepet hemmelighet, understreker Paulus at Evangeliet og troen på Evangeliet er noe som er blitt den enkelte til del ved guddommelig åpenbaring. Troen på Evangeliet er ikke noe man kan ta seg til, men den er en Guds gave han virker ved Sin Ånd og av sin kjærlighet.
Prinsippet om nåde og tro er grunnleggende for all guddommelig erfaring – vi får ikke del i troen, frelsen, Den Hellige Ånd, det nye livet eller noe annet av det som tilhører Gud, på noen annen måte enn ved Guds nåde, og vår tro – vår kompetanse eller anstrengelser har ingen betydning. Og derfor kan heller ingen rose seg fremfor en annen.
2. Kristus er hemmeligheten
Det jeg ønsker for dem, er at de skal få nytt mot, bli knyttet sammen i kjærlighet og nå fram til hele rikdommen av overbevisning og innsikt, så de kan fatte Guds hemmelighet, som er Kristus. For i ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede (Kol. 2:2-3).
Så stor og rik er hans nåde, som han i rikt mål har latt oss få. Slik gav han oss all visdom og innsikt, da han kunngjorde oss sin viljes hemmelighet, den frie beslutning han hadde fattet om å fullføre sin frelsesplan når tiden var inne: å sammenfatte alt i Kristus, alt i himmel og på jord. I ham har vi også fått del i arven, vi som på forhånd var bestemt til det etter Guds forsett, han som gjennomfører alle ting etter sin plan og vilje (Ef. 1:7-11).
Hemmeligheten i Evangeliet er Jesus selv (Messias, Kristus på gresk): Jesus er Guds Messias som Gud hadde gitt løfter om gjennom Skriftene.
Jesus er oppfyllelsen av løfte om frelse Gud gav til Adam og Eva etter syndefallet i Edens hage – om en frelser som skulle utgå fra menneskeheten.
Jesus er velsignelsen til alle mennesker Gud gav løfter om i pakten med Abraham.
Jesus er kongen av Davids slekt profetene hadde forkynt om; Herrens Tjener i Jesaja-boken; og Menneskesønnen i profeten Daniels bok.
Og Jesus oppretter Den Nye pakt som profeten Jeremias forkynte om at Gud ville opprette – pakten som fører Israel inn i et rett forhold til Gud og forløser alle de velsignelser Gud har lovet dem og profetert at de skal få del i.
3. At folkeslagene får del i Evangeliet, er en hemmelighet
Det er ikke slik at jødene ved å lese i Skriftene og tolke dem bokstavelig, uten videre kunne konkludere med at Messias’ og Den nye pakts velsignelser skulle bli folkeslagene til del.
Evangeliet og Kristus var en hemmelighet som Paulus riktignok fikk del i ved guddommelig åpenbaring, som alle oss andre, men det var en åpenbaring som Jesu disipler og de andre apostlene hadde mottatt lenge før ham.
Det var heller ikke Paulus som først fikk åpenbart hemmeligheten om at folkeslagene skulle få del i Evangeliet. Det var Peter som først fikk del i denne sannheten ved guddommelig åpenbaring (Apostlenes gjerninger 10).
Men en hemmelighet er det. Det vil altså si: Det er noe man ikke kan få del i uten en særskilt guddommelig åpenbaring.
Men det var Paulus som var utvalgt av Gud, og senere kalt av Jesus, til å forkynne Evangeliet for folkeslagene – og oppdraget ble gitt ham ved en særskilt guddommelig åpenbaring (Apostlenes gjerninger 9).
Derfor bøyer jeg mine knær, jeg, Paulus, som for dere hedningers skyld nå er Jesu Kristi fange. Dere har hørt om den nåde Gud har gitt meg: å være en forvalter hos dere over den hemmelighet som ble kunngjort for meg i en åpenbaring. Jeg har ovenfor skrevet ganske kort om dette, og når dere leser det, kan dere skjønne hvilken innsikt jeg har i Kristi hemmelighet. Den var ikke gjort kjent for menneskene i tidligere slekter, men nå er denne hemmelighet ved Ånden blitt åpenbart for hans hellige apostler og profeter: At også hedningene har fått del i arven; de hører med til det samme legeme og har del i løftet – i Kristus Jesus og i kraft av evangeliet. Og jeg ble en tjener for evangeliet da Gud grep inn med sin kraft og gav meg sin nådegave. Jeg som er den minste av de hellige, har fått den nåde å forkynne for folkeslagene det glade budskap om Kristi ufattelige rikdom og bringe Guds frelsesplan fram i lyset, den hemmelighet som fra evighet av har vært skjult hos Gud, han som skapte alt. (Ef. 3:1-9).
Lovet være Gud, han som har makt til å styrke dere med mitt evangelium, budskapet om Jesus Kristus, ut fra åpenbaringen av den hemmelighet som har vært holdt skjult fra evige tider, men som nå er kommet for dagen. Ved de profetiske skrifter og etter den evige Guds befaling er den blitt kunngjort for alle folkeslag for å føre dem til lydighet og tro (Rom. 16:25-26).
En tjener i kraft av det forvalteroppdrag Gud har gitt meg hos dere: å fullføre tjenesten med Guds ord, den hemmelighet som har vært skjult fra evighet av og for alle slekter, men som nå er blitt åpenbart for hans hellige. Gud ville kunngjøre for dem hvilken rikdom av herlighet denne hemmelighet betyr for folkeslagene: Kristus blant dere, håpet om herlighet! Ham er det vi forkynner, og vi rettleder og underviser alle mennesker i den fulle visdom, for å føre hvert menneske fram til modenhet i Kristus. For å nå dette mål arbeider og kjemper jeg i hans kraft, den som virker i meg med styrke (Kol. 1:25-29).
4. Israels forherdelse og frelse er en hemmelighet
Brødre, jeg vil si dere en hemmelighet, så dere ikke skal ha for store tanker om deres egen forstand: En del av Israel er blitt forherdet, inntil folkeslagene er kommet inn i fullt tall. På denne måten skal hele Israel bli frelst (Rom. 11:25-27).
Israel er Guds folk, utvalgt av Gud på en særskilt måte fremfor alle andre folkeslag på jorden. Historien deres starter med Abraham. Gud omtaler folket som Sin Øyensten. Og han har lovet, med ett evig løfte, å være Israels Gud – noe han bekrefter igjen og igjen, ofte på tross av folkets ulydighet og vantro.
Messias komme var uløselig knyttet til Israel som folk og land, og byen Jerusalem. Guds profeter hadde på forhånd forkynt om hvor Messias skulle blir født, hvor hans familie skulle flykte til i hans barndom og hvor de skulle vende tilbake til og Jesus vokse opp.
Men nå var altså Messias kommet, og majoritet av folket og deres ledere forkastet både ham og Evangeliet. Hadde Gud nå forkastet sitt folk? Hadde folkets ulydighet og vantro ført til at Gud hadde trukket sin trofasthet og sine løfter tilbake? Slett ikke, sier Paulus – og: Langt ifra!
I Romerbrevet 9 – 11 forklarer Paulus, ut ifra Skriftene selvfølgelig, hvordan det henger sammen at Guds folk har forkastet Guds Messias og at mennesker fra folkeslagene antar ham – hvordan dette henger sammen, hva det vil føre til og hvordan det vil ende.
Som sagt, er det ingen i det bibelske universet som kunne tenke seg eller foreslå at Gud ikke var trofast – for det hadde jo Skriftene slått fast at Gud er. Hele det bibelske virkelighetsbilde og håpet om frelse forutsetter at Gud er trofast og hans ord og løfter er troverdige.
Paulus forklarer: En del av Israel er forherdet. Ved denne forherdelsen er Evangeliet blitt folkeslagene til del. Men, så kommer kjernen i dette mysteriet, denne hemmeligheten:
I forbindelse med at Evangeliet forkynnes for folkeslagene, vil forherdelsen en gang tas bort fra israelittene/jødene – og dette vil skje i forbindelse med at individer av folkeslagene kommer inn i fullt antall: DA vil forherdelsen fjernes og hele Israel (alle etniske jøder/israelitter som lever på den tiden) ta imot Messias og Evangeliet og bli frelst.
Det er et mysterium – en hemmelighet som ikke fremgår ved en bokstavelig tolkning av Skriftene, men noe Paulus har fått del i ved en særskilt guddommelig åpenbaring.
Men fordi en slik sannhet ville være uten verdi eller gyldighet uten at den samsvarte med Skriftene, gjør Paulus det han alltid også ellers gjør: Han overbeviser sine tilhørere ved å forklare det ut ifra Skriftene.
Dette samstemmer for øvrig med Jesu egen forkynnelse. For Jesus sier at Evangeliet skal forkynnes for alle folkeslag før enden kommer. Og at jødene ikke skal se ham igjen før de tar ham imot som Guds Messias.
Det er altså to ting som må skje før Jesu gjenkomst: Evangeliet forkynnes for alle folkeslag, og jødene, som folk, tar imot Evangeliet.
Mange har tenkt at jødefolkets frelse vil skje ved Jesu gjenkomst – at Jesus vil komme med skyene, i Israels trengselstid, og at de skal se ham og da ta ham imot som Guds Messias.
Men mye tyder på at prosessen allerede er i gang.
Jødene ble så godt som vaksinert for Evangeliet ved de såkalte «kirkefedrenes» og de romerske keisernes iherdige innsats. De skapte en helt ubibelsk og ukristelig lære som holdt frem at Gud var ferdig med jødefolket. De sørget også for at jødene ble diskriminert, utstøtt, forfulgt, fordrevet og massakrert i det kristne Europa i nærmere 2000 år.
I forbindelse med at jødene begynte å emigrere til sitt historiske hjemland på slutten av 1800-tallet, børstet evangeliske kristne støvet av de gamle bibelske kristne sannhetene om Guds trofasthet og jødefolkets fortsatte uløselige tilknytning til Guds frelsesplan for alle mennesker.
De siste 100 årene er det kommet flere jøder til tro på Evangeliet, enn i de foregående 1900 årene til sammen. Jødene som kommer til tro definerer seg som messianske, i stedet for kristne – fordi kristen-navnet er så belastet med jødehat, forfølgelser og massakrer (Messias er hebraisk, og Kristus er en gresk oversettelse av Messias).
Da den moderne staten Israel ble opprettet i 1948, var det 15-20 messianske jøder i Israel. I dag viser tall fra Den messianske bevegelsen at det kan være opp til 50.000!
Dette samstemmer igjen med profetenes forkynnelse, som med all mulig tydelighet forklarer at jødene først vil vende hjem, og at Israel gjenopprettes, med Jerusalem som hovedstad, før folket som helhet går inn i Det nye partsforholdet og Guds velsignelser forløses.
Det er nok mer ved dette mysteriet som vil åpenbares for oss som tror i tiden som kommer. Prosessen knyttet til jødefolkets oppvåkning er i alle fall i gang. De vender hjem og stadig flere tar imot Evangeliet om Guds Messias – Jesus (eller Yeshua, som er Jesu opprinnelige jødiske navn).
Men før alt dette vil skje, må også andre begivenheter finne sted. Paulus har nemlig flere hemmeligheter!
5. Lovløshetens hemmelighet
Når det gjelder vår Herre Jesu Kristi komme og hvordan vi skal samles hos ham, ber vi dere om dette, brødre: La dere ikke så lett drive fra vett og sans, og bli ikke skremt, verken av åndsåpenbaringer, av påstander, eller av brev som sies å være fra oss, om at Herrens dag alt er kommet. La ingen bedra dere på noe vis! For først må frafallet komme og Den Lovløse komme til syne, han som ender i fortapelse. Han er den som står imot og opphøyer seg mot alt som tilbes og kalles gud. Ja, han tar sete i Guds tempel og gjør seg selv til gud. Husker dere ikke at jeg sa dette da jeg var hos dere? Dere vet også hva som nå holder igjen, slik at han først står fram når tiden er inne. Lovløshetens hemmelighet er alt virksom med sin kraft, men han som ennå holder igjen, må først bli tatt bort. Da skal Den Lovløse komme til syne. Men den dagen Herren Jesus kommer i sin herlighet, skal han utrydde ham med pusten fra sin munn og tilintetgjøre ham. Når Den Lovløse kommer, har han sin kraft fra Satan, og han opptrer med stor makt og med under og falske tegn. Med all slags urett forfører han dem som går fortapt, fordi de ikke tok imot og elsket sannheten, så de kunne bli frelst. Derfor sender Gud over dem en villfarelse som virker i dem så de tror løgnen. Og slik skal de få sin dom, alle de som ikke trodde på sannheten, men hadde sin glede i uretten (2. Tess. 2:1-12).
Den Lovløse omtales i Johannes Åpenbaring som antikrist. Det er en figur som ved en særskilt utrustning fra djevelen skal forføre menneskene på jorden og engang regjere over alle folkeslag.
Vi skal ikke gå nærmere inn på antikrist og riket hans her, men nøye oss med å slå fast at Paulus forkynner at antikrist står frem før vår Herre Jesu komme:
Og den dagen Herren Jesus kommer i sin herlighet, skal han utrydde ham med pusten fra sin munn og tilintetgjøre ham.
Men det finnes en liten detalj i Paulus’ avsløring av denne hemmeligheten, som setter oss på sporet av en annen hemmelighet:
Dere vet også hva som nå holder igjen, slik at han [Den Lovløse] først står fram når tiden er inne.
Det er noe som holder igjen, så antikrist ikke kan stå frem. Noe som holder ham tilbake. Noe som må bli borte før antikrist kan stå frem:
Lovløshetens hemmelighet er alt virksom med sin kraft, men han som ennå holder igjen, må først bli tatt bort. Da skal Den Lovløse komme til syne.
Hva eller hvem er det som holder antikrist igjen fra å komme til syne?
6. Enda en hemmelighet
Vi skal se på enda en av Paulus’ sine hemmeligheter, den siste:
Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle dø, men vi skal alle forvandles, i ett nu, på et øyeblikk, når det lyder støt i den siste basun. For basunen skal lyde, de døde skal stå opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet. For dette forgjengelige må bli kledd i uforgjengelighet, og dette dødelige må bli kledd i udødelighet. Og når det skjer, og dette forgjengelige og dødelige er blitt kledd i uforgjengelighet og udødelighet, da oppfylles det som står skrevet: Døden er opp slukt, seieren vunnet (1. Kor. 15:51-54).
La oss se på en annen tekst i Paulus’ brever som forteller om de samme begivenheter:
Brødre, vi vil ikke at dere skal være uten kunnskap om dem som er sovnet inn i døden; for dere skal ikke sørge som de andre, de som er uten håp. For så sant vi tror at Jesus døde og stod opp, så skal Gud ved Jesus også føre dem som er sovnet inn, fram sammen med ham. Dette sier vi dere med et ord fra Herren: Vi som nå lever og blir tilbake til Herren kommer, skal slett ikke komme før dem som er sovnet inn. For når befalingen lyder, og det høres et rop fra overengelen og støt i Guds basun, da skal Herren selv stige ned fra himmelen. Og de som døde i troen på Kristus, skal først stå opp. Deretter skal vi som er blitt tilbake og fremdeles lever, sammen med dem bli rykket opp i skyene, i luften, for å møte Herren. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid. Trøst da hverandre med disse ord! (1. Tess. 4:13-18).
Den siste basun skal lyde. Da skal:
- De døde skal først stå opp i uforgjengelighet – bli forvandlet
- Umiddelbart etter det skal de troende som lever også bli forvandlet – til uforgjengelighet
- Alle blir forvandlet i ett nu
- Det vil skje når Herren kommer – når Herren selv stiger ned fra himmelen
- Det vil skje ved at vi blir rykket opp i skyene, i luften – for å møte Herren, og da skal vi være sammen med Herren for alltid
- ETTER dette står Den lovløse frem (dersom man antar at det er de troende som holder igjen, og først bli tatt bort)
- Jesus kommer tilbake og utsletter og tilintetgjør Den Lovløse
Paulus forklarer at vi som tror, og de som er døde i troen, sammen skal rykkes opp i skyene, og være sammen med Herren for alltid. Først da skal antikrist stå frem – han kan ikke stå frem før de som tror er rykket opp i skyer i luften for å være med Herren.
Siden alt tyder på at antirkist da skal regjere en tid, før Jesus skal komme og utrydde ham, tyder mye på at menigheten skal være en tid med Herren, før de vender tilbake til jorden, sammen med Jesus, ved hans gjenkomst.
Det ser ut til at Gud vil ta de troende bort fra jorden før hans dommer rammer menneskene, slik han tidligere sparte Noa og Lot ifra dommen. Dette er en hemmelighet åpenbart for Paulus ved guddommelig åpenbaring, på linje med slik profetene mottok sine budskap.
Det er ulike meninger om dette siste mysteriet. Kanskje uttaler vi oss ofte skråsikkert uten å ha mottatt tilstrekkelig åpenbaring. Det vi kan slå fast, er at det Paulus skriver om vil få sin oppfyllelse, uansett – for Gud er trofast og Hans Ord er troverdig.
For verden er det et mysterium, men ikke for oss som har fått del i guddommelig åpenbaring – som har fått del i troens hemmelighet.
- - -
Martin Gellein (46) møtte Jesus i 2000, etter flere år med rusmisbruk. Etter dette har han tatt utdannelse som sosionom og en mastergrad i kristendom. Han har arbeidet flere år innenfor helse og omsorg, og er nå ansatt i en prosjektstilling i IKAJ. Han er medlem i Misjonskirken Norge, og bosatt i Grimstad med kone og tre barn.
Kommentarer
Legg inn en kommentar