Gi keiseren hva keiserens er og Gud hva Guds er

Av Øivind Andersen. 

«Men Jesus merket deres ondskap og sa: Hvorfor frister I meg, I hyklere? Vis meg skattens mynt! – – Hvis bilde og påskrift er dette? De sier til ham: Keiserens. Da sier han til dem: Gi da keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er! Og da de hørte det, undret de seg, og forlot ham og gikk bort.» Matt 22, 18–22

Da de skulle fange Jesus i ord, begynte de med å si anerkjennende ord til ham. De gav det utseende av å ville høre hans mening, fordi han alltid var sannferdig og ikke tok hensyn til mennesker.

Men det var ikke Jesu mening de var interessert i. Det gjaldt å få en uttalelse av ham som de kunne bruke til å felle ham på.

Det samme må vi være forberedt på. Motstandere av Guds rike som vil oss til livs som kristne, kan stille seg meget positivt til oss og vårt arbeid i Guds rike. Men det er ikke for å anerkjenne oss, men tvert om for å komme oss til livs.

Likesom de la felle for Jesus i hans forhold til keiseren, kan de komme til å legge felle for oss i vårt forhold til politikken.

Men Jesu svar avslører falskheten og hykleriet som de møter ham med. Samtidig gir det oss veiledning om hvordan vi som kristne skal stille oss til øvrighet og til det samfunn som vi lever i.

Gi keiseren hva keiserens er og Gud hva Guds er.

Bare den som gir Gud det som tilkommer Gud, kan gi keiseren det som tilkommer ham! Den som ikke har gitt Gud det som Guds er, kommer til å gi keiseren enten for meget eller for lite.

«Keiseren» kommer til oss i mange skikkelser. Som et felles uttrykk kan vi vel si at det dreier seg om en kristens forhold til det samfunn som han lever i og til politikken.

For å leve rett i samfunnet og for å stå rett også i det politiske liv, er det nødvendig å ha gitt Gud det som Guds er!

Alle som ikke har gjort det, kommer galt ut, sett i Guds ords lys!