Anstøt

Av Øivind Andersen. 

«Salig er den som ikke tar anstøt av meg.» Matt 11, 6

Anstøt er et alvorlig ord i Skriften. Det betyr: det som volder at et menneske går fortapt.

Det er et billedlig uttrykk, og betyr at den som tar anstøt, fanges i en felle som man aldri mer kommer ut av.

Tar et menneske anstøt av Jesus, betyr det at Jesus volder et menneskes fortapelse.

Jesus er satt til fall og oppreisning. Luk 2, 34. Han blir enten til frelse eller til fortapelse.

For dem som tar imot hans ord for å ta det til seg, blir han til frelse. For dem som støter seg på ordet om ham og ikke vil ta det til seg, volder dette ord deres undergang.

Jesus og hans evangelium passer ikke for vår naturlige menneskelige tenkning og innstilling. For det første kan vi ikke forstå ham intellektuelt. Det er umulig å fatte at Gud er menneske, og at et menneske er Gud. For det annet er alt det som sies om Jesus og hans person, i strid med vår naturlige religiøsitet. Alle våre menneskelige tanker om Gud og kristendom, om hva Gud vil og krever, om hvem han tar seg av og hjelper, er i strid med evangeliet om Jesu person.

Jesus er kommet for å ta seg av det som ingenting er. Han bryr seg ikke om menneskelig storhet. Han vurderer ikke menneskelige prestasjoner. Han godtar ikke menneskelig fromhet. Derimot oppsøker han syndere, dem som har stelt seg dårlig i livet, og gir alt for intet.

Ikke minst dette at alt i evangeliet gis for intet, er til anstøt for oss mennesker. Den som vil ha Guds nåde og gaver for et eller annet, får ingenting. Den derimot som tar imot det for intet, får alt!

Derfor heter det alltid: Salig er den som ikke tar anstøt av Jesus!

Til og med Døperen Johannes følte anstøtet. Men han tok ikke anstøt av Jesus, han ble hjulpet.

La oss gjøre som Johannes!

Kommentarer