"Ingen kan tjene to herrer; for han vil enten hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre; I kan ikke tjene Gud og mammon. Derfor sier jeg eder: Vær ikke bekymret!" Matt 6, 24-25
Jesu ord om ikke å bekymre seg er først og sist et befriende evangelium. Men det inneholder samtidig en alvorlig advarsel: "Derfor sier jeg eder: Vær ikke bekymret!"
Hvorfor? Fordi ingen kan tjene to herrer, og det å bekymre seg er i virkeligheten å prøve på å tjene to herrer. Den som prøver å tjene to herrer, tjener i virkeligheten bare én, og det er ikke Gud, men mammon. Det er dette Jesus advarer oss mot.
Dette ser vi enda bedre om vi spør: Hva er en bekymring? Bekymring er i virkeligheten at et menneske prøver på å være sitt eget forsyn, sin egen Gud.
I Sal 37, 5 leser vi: "Sett din vei i Herrens hånd og stol på Ham! Han skal gjøre det."
Snur vi dette om og sier: Sett din vei i din egen hånd og stol på deg selv for du skal selv klare det - da har vi et klart uttrykk for hva bekymring egentlig er.
Hva annet kan dette føre til enn selvhevdelse?
Selvhevdelse er roten til alt vondt. Hevder vi oss selv overfor våre medmennesker, blir det egoisme. Og hevder vi oss selv overfor Gud, blir det ugudelighet!
Gjennom selvhevdelsen får Satan herredømme over oss mennesker. Og ikke noe er så tjenlig for et menneske til å hevde seg selv som pengene! Derfor kaller Jesus pengene for mammon. Mennesker som bruker pengene for å komme seg frem og opp, for å vinne makt og innflytelse - ja, til og med for å herske over medmennesker - de er direkte under satanisk herredømme. Det følger all slags vondt med slike mennesker. Bekymringer kan føre til og med en kristen opp i dette.
Det er slikt Jesus advarer oss imot! Og som motvekt gir han oss det herligste evangelium.
Skal vi da ikke la Ham bekymre seg for oss?
Kommentarer
Legg inn en kommentar