Tilsvarende diktatoriske land, motforestillinger synes knapt lenger å kunne tillates, iallfall ikke åpent, ærlig og offentlig. Er det ikke derfor og derved at den reelle «norske folkelige dialogen», og med den samfunns-opplysningen er nær tapt - spesielt når også riksmediene er på statsmaktens propaganderende side. Har vårt demokrati reelt og faktisk havarert? La oss ta eksempelet strømkrisen, en gedigen politikertabbe som av-industrialiserer Norge og struper økonomien til folk flest, og aller mest nettopp dem som har minst å rutte med. Er dette god sosialistisk politikk, Jonas Gahr Støre, eller er Norge ikke lenger hverken et selvstendig land, ei heller et sant demokrati? Men mest nå underlagt Tysklands EU og med et Storting bestående kun av konforme statister, ingen representanter for den jevne mann og kvinne?
Dersom vår EU-tilknytning arbeider mot Norges befolknings interesser, som illustrert til overmål nå med denne Acer-avtalen, er det ikke en statsministers fordømte plikt å ordne opp; han svarer jo først og fremst til det norske folket, ikke til EU? Dersom han og Ap ikke forstår og/eller respekterer et slikt enkelt faktum, vil det norske folket kunne insistere på EU-utmeldelse gjennom EØS avtalen, for dette kan ingenlunde fortsette. Klart, der er også gode og andre grunner for at Norge ikke lenger bør være bunnet til EU-masten, et synkende skip. Hva som nå trengs fra en norsk statsministers side, er handlekraft til å sette hardt mot hardt dersom EU forpurrer en snarlig og forhandlet løsning. Brussel forstår tydeligvis best underdanig alminnelig snakk, men husk, EU har potensielt langt mer å tape enn Norge dersom en kvikk løsning ikke lar seg finne. Dette kalles realpolitikk.
Når Øystein Steiro Sr. sier politikerne ikke forstår strømmarkedet synes det feil, de forstår det, men later som ikke; de spiller bare for å vinne tid, eller hva vet jeg. Men Norge, et kaldt og nordlig land, skal kunne høste fordelen av at vi kan produsere vår egen utslippsfrie kraft til en billig penge fordi folk trenger det, samt til å kunne produsere kraftkrevende eksportvarer. Ellers ivaretar ikke Jonas og Erna Solberg folkets interesser. De to kan feilaktig argumentere til de er blå i fjeset om såkalte «langsiktige» interesser, og om EU straffereaksjoner, men vi folket kjøper det ikke lenger. De ble plenty advart mot Acer-avtalen, men likevel besluttet de totalt feil. Så om de nå må føle seg flaue over å ha oversett det «folkelige hensynet» (for å kunne skåre billige poeng til fordel for et globalistisk EU), så jager eller stemmer vi dem ut.
Dessverre er der knapt norske journalister som konfronterer «arrogansen» til Jonas og Erna med de rette spørsmålene, enten fordi de er kørka, dumme, uopplyste eller på feilt lag, nemlig det «politiske» Norge ødeleggende. Ei heller Jonas og Erna er dumme, men synes å «handle» for fremmede internasjonale krefter og/eller diffuse uavklarte målsettinger med ønsker å binde oss folket til sine utopier, karrierer og globalistiske tenkemåter, enten det gjelder FNs Agenda 2030, Klaus Schwab og hans WEF, dvs «kapitalinteressenes» såkalte «en-verden» og alle andre enn seg selv, selvfølgelig, fattige, men lykkelige. Tro det den som vil.. Det som er trasig, er at folk som virkelig kunne avkle argumentene til Jonas og Erna, på NRK Debatten for eksempel, udemokratisk ikke får slippe til.
De to nevnte, et nær radar-par blitt, setter folket i politisk «sjakk matt» ved å fremstå rygg til rygg i denne multi-globalismens galskap. Og slik er tingenes tilstand blitt i Norge, en snart tapt nasjonalstat om ikke motforestillingene får melde seg på. I Vesten er Norge kanskje det landet hvor verken ledende politikere eller journalistene i MSM synes å bry seg det minste om utviklingens retning. Det sier samtidig noe om meningsmonopolet og dekadansen som regjerer her til lands.
Dan Odfjell, Samfunnsdebattant
Kommentarer
Legg inn en kommentar