«Men vi vet at alt det som loven sier, det taler den til dem som har loven, for at hver munn skal lukkes og hele verden blir skyldig for Gud.» Rom 3, 19
Alle som ikke er i Kristus, er under loven. De er under Guds dom – det som kalles lovens forbannelse – og de går fortapt, hvis de ikke blir reddet ut av lovens herredømme. Til dem taler loven alt det som den sier. Men dermed skal på ingen måte være sagt at loven ikke har et budskap også til dem som er i Kristus.
Hva sier loven til dem som er under loven, og hvorfor taler den til dem? Det kan vi ikke svare på før vi for alvor har svart på et annet spørsmål: Hva er loven?
Mange tenker: Loven må vel være alt Guds ord som taler om hva vi skal være og ikke være, gjøre og ikke gjøre, alt som handler om plikt, krav og betingelser som vi må oppfylle.
Det er sant nok at slikt hører inn under loven. Men om en ser det, har en allikevel ennå ikke oppfattet hva loven egentlig er! Mange er opptatt med alt slikt uten å innse sannheten om seg selv, uten at loven har fått gjøre den gjerning på dem som Gud har sendt den til.
Det grunnleggende svar som Guds ord gir på spørsmålet hva loven egentlig er, er dette: Loven er åpenbaringen av Guds hellighet.
Det som alle Guds bud springer ut av, er dette: «Jeg, Herren, din Gud, er en hellig Gud!» [3 Mos 19, 2]
Loven stiller oss ansikt til ansikt med en Gud som ikke tåler synd. Gud går ikke i noen form på akkord med synd eller løgn. At Gud er hellig, betyr at det mennesket som er loven noe skyldig, ikke kan få tilgivelse hos Gud.
Ansikt til ansikt med dette blir vi fratatt enhver unnskyldning for Gud, og like sikkert som Guds ånd får åpenbare loven for vårt hjerte, kommer vi til å innse at vi er fortapt.
Kommentarer
Legg inn en kommentar