«Da ble Jesus av Ånden ført ut i ørkenen for å fristes av djevelen.» Matt 4, 1
Like etter at Jesus hadde bekjent seg ansvarlig for alle menneskers synd i dåpen hos Johannes, ble han av Ånden – den samme Ånd som åpenbarte seg over ham i dåpen – ført ut i ørkenen for å fristes av djevelen.
Han skal stilles på den samme prøve som Adam og Eva ble stilt på i Paradis, og som alle mennesker etter dem er stilt på. Jesus skal prøves i alle ting i likhet med oss. Heb 4, 15.
For å forstå ordet om Jesu fristelse, er det to kjensgjerninger vi må legge nøye merke til.
Den første er at vi her står overfor et personlig vitnesbyrd av vår egen frelser. Det var ingen vitner til stede i ørkenen. Jesus var alene i sin kamp mot sjelefienden. Når vi har kjennskap til denne fristelsen, kommer det av at Jesus har vitnet om dette for sine disipler, og de har brakt hans vitnesbyrd videre til oss. Nå vet vi fra Guds ord at Jesus hadde vært fristet før denne fristelsen, og vi vet at han har vært fristet etterpå. Men det er bare denne ene fristelsen Jesus har fortalt om. Da må det ha en særskilt betydning for oss å ha kjennskap til den!
Den andre kjensgjerning som vi skal legge merke til, er at Jesus ikke gjorde bruk av sin guddomsmakt ute i ørkenen. Hadde Jesus gjort det, kunne han i det hele tatt ikke ha blitt fristet. «Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen.» Jak 1, 13. Guds Sønn skal fristes som menneske. Han skal stå i menneskers sted og kjempe menneskers kamp mot Satan.
Kampen i ørkenen er et avgjørende oppgjør mellom Satan på den ene siden og menneskeheten representert ved Jesus på den andre. Å forstå ordet om Jesu fristelse er derfor av helt avgjørende betydning for oss.
Dette ordet viser hvor farlig Satan og hans fristelse er; men det inneholder først og fremst det herligste evangelium for oss! Jesus seiret!
Kommentarer
Legg inn en kommentar