Herrens veier!

Av Einar Kristoffersen. 

Men Han sa til meg: Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i skrøpelighet. Derfor vil jeg helst rose meg av min skrøpelighet. 2 Kor. 12, 9

Men Han sa til meg, skriver han. Det var viktig for Paulus å peke på, at det var Guds ord, Guds sannhet han forkynte, og ikke en lære som var overtatt fra mennesker! – Han sa til meg!

Og hva sa Han? Jo, dette forunderlige, at Hans nåde var nok! – At Hans nåde er nok til frelse for et fortapt og syndig menneske. – Det trenges ikke noe mer!

Men Paulus, kan han slik helt uten videre kalles et syndig og fortapt menneske? – Var han ikke en from apostel som virket mer i Guds rike enn noen av oss endatil kan drømme om?

Dette sier han selv om saken bl. a.: «For vi vet at loven er åndelig, jeg derimot er kjødelig, solgt til trell under synden. Jeg skjønner ikke det jeg gjør. For det jeg vil, det gjør jeg ikke. Men det jeg hater, det gjør jeg.» (Rom. 7, 14–15).

For en slik en var Guds nåde nok! Det bør vel gi også deg håp, du som leser nå.

Ikke i erkjennelsen av store fremskritt og seire på din kristne løpebane, fullendes Guds kraft, men nettopp i erkjennelsen av din skrøpelighet! Der er Kristi kraft virksom!

Når hørte du sist noen rose seg av sin skrøpelighet? – Når gjorde du det selv? Er det ikke nettopp din skrøpelighet, din svakhet, du ser på som den store hindring i kristenlivet ditt?

Så feil er vår tanke i forhold til Guds veier!

Nå er ikke det å være skrøpelig og svak, noen god ting i seg selv – hele verden er jo i denne situasjon, sett fra Guds side, men det fører ikke til noe annet enn dens undergang og fortapelse. Nei, Paulus hadde fått se inn i, og fått del i, en hemmelighet; nemlig at Kristi kraft da kunne bo i ham, som han videre vitner om det, like etter vår tekst. – Det er redningen! Ved den ble han bevart, og ved den ble han et brukbart redskap for Gud, til frelse for så mange andre!

«Mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren.» (Jes. 55, 8).