Men han er ikke alene, Erna Solberg gjør også det, unødig, og alle elite-politikerne synes slik, uten unntak? Den som kan påpeke meg et troverdig unntak, stig frem.. De bløffer og vrenger på sannheten, selv når de ikke behøver det? For det synes kanskje dem naturlig politisk og slik blitt. Og det er enda verre; de yngre nye, og spesielt dem opptatt raskest mulig å kunne avansere «i gradene» via Stortinget, de snakker mindre, de tildekker seg som statister med tanke på forfremmelse fra sine partiledere, det er lojalitet som lønner og gir, bedre det enn å tenke på folket..
Dog, det å unnlate å påpeke relevant sannhet mht Stortings-sakene (som oppstår til diskusjon og avgjørelse etterhvert), ikke til gruppe avgjørelse, det er også en form for løgn, en taktisk sannhets unnvikelse. Problemet, lyver du en gang blir det lettere å lyve neste gang etc og slik blir «løgnaktighet» til et politiske levebrød, mer eller mindre da. «Klinten» skilles fra hveten ved dem som lyver glattest rasket; med andre ord, politikk er blitt til en skitten og stats betalt bransje, nesten uten unntak. Ærlighet og integritet er mangelvaren, det så vi med alle pendler-sakene, reiseregningene og mye småsnusk for et år siden, da selv nestlederen i Ap, Hadia Tadjik ble tatt. Tidligere hadde folk på valg tillit som sitt antatte varemerke. Nå er aspektet sterkt utvannet; et skrumpet varemerke blitt. Kanskje grunnen er at det ikke er folket, men partilederne som utpeker stortingskandidatene, lojaliteten blir tilsvarende..
Hvordan og hvorfor slik? Jo, det skal jeg få forklare: riksmedienes gjør ikke jobben som myndighetenes vakt bikkjer. Fordi «av noen» er de blitt gjort avhengige av subsidiering og slik, igjen, bevisst omgjort til lydige hunder, lydige og lojale til dem som betaler dem.. For eksempel, dem som «sitter for EU» i Brussels er normalt verst: for det første har de antagelig løyet og snodd seg mye for å bli tilgodesett med parlaments status utenlands, eller med en skattefri jobb i FN. Eller, for det andre fordi de der jobber som globalister (foruten nasjonal patriotisme i sin bunn, rettesnoren) og derfor, min påstand, glemmer de lojalitet til sitt eget fedreland og derfor finner de det lettere å «forsyne seg» i et stort globalistisk og mindre oversiktlig miljø og system. Og der ligger hunden mye begravet, samt en annen sannhet, jo større og fjernere konstellasjoner, desto mer usømmelighet, med mulighet til å gjemme seg i mengden. Hvilket er en opplagt ekstra grunn for kjempe skepsis til overnasjonale «langt borte hjemmefra» jobber og organisasjoner. Som for eksempel Erna Solberg er så voldsomt opptatt av. FN er samtidig et ideologisk rottereir, hva hun enn måtte mene. Og EU, som både Jonas og Erna lovpriser, er korrupt. For der hvor åtet og fordelene ligger, der samles gribbene..
Og gribber er verden full av.. Det jeg vil frem til er at nasjonalstaten representerer den ytre grense for noenlunde god kontroll og samtidig med en rimelig grad av selvregulerende lojalitet i bunn. Jeg har mange argumenter mot EU, som koster det hvite oss ut av øyet, dvs ut over vår tapte norsk suverenitet. Tenk bare på ACER- avtalen, bare at folk tillates ikke kjennskap til mye av elendigheten, når riksmediene ikke lenger gjør jobben sin. For dem som stats lønnes rundt forbi og som kjenner sløseri realitetene, de vil selvsagt beholde fordelene.. Altså knapt anskrik, vi andre folk flest hører derfor ingenting. Det samme med u-hjelpen. Men se, etter at «slikt folk» som har sett sløsing og mangel på statlig oppfølgning etc har pensjonert seg, da ser vi dem plutselig mer villige til å innrømme og omtale realitetene, sågar frynsegoder etc, samt med statlige sjefer knapt med beina nedpå en gang. Norge har angivelig verdensrekord av byråkrater i forhold til vårt folketall, og det kan også sees på som en dyr skjult arbeidsløshet, flatterende for myndighetene. Ja, alt søkes fremstillet dem forherligende, det er til å bli syk av. Jeg mener dette må beskrives som en stor nedside av demokratiet, et spill for galleriet.
Altså, som land må vi forsvare Norge og ta vare på oss selv, vår iboende kraft, tradisjon og uavhengighet. Nasjonalisme er motstykket til globalisme, en farlig utvannelses process som klart ødelegger både vår arv og vår fremtid. Uten ledere som tenker mer enn seg selv, som tenker nasjonalt og fører en politikk som er oss fremtidig bærende, vil det gå Norge ille. Med Biden-regimets løgnaktighet viser det oss at USA i løpet av utrolig kort tid har tapt sin posisjon som verdens ledende, det frie og frimodige, den frihet og frihetstrang som skapte landet, fremst blant de fremste. Med sine regimeskifte kriger for å holde kontroll og sin maktrolle, senest i Ukraina og i Europa, har USA tapt sin posisjon og prestisje som verdens lederstjerne. Selv i USA er diktaturet nå fremmet av uregjerlige venstrevridde krefter. Og venstrekreftene i Europa holder med det stadig mer desperate Biden-regimet, selv om de lett kan se, men ikke vil innrømme at Biden har kjørt seg løgnaktig fast i Ukraina, der med sin stedfortreder krig. Men Russland har logikken og synes nå å ha kraften på sin side og ydmyker USA til en banan republikk blitt. Det tildekkes selvsagt og propagandaen opprettholdes selv av norske politikere og medier som dummer seg ut, kommet ut på feil side.
Dan Odfjell, Samfunnsdebattant
Kommentarer
Legg inn en kommentar