Dere skal søke meg og ikke finne meg. Og der hvor jeg er, kan dere ikke komme. Joh. 7, 34
Skal de søke Ham uten å finne Ham? – Er Jesus blitt hard? Er ikke dette tale midt imot alt Han ellers har vitnet? – Hvor Han bl. a. sier: «Den som kommer til meg, vil jeg slett ikke støte ut.» (Joh. 6, 37).
Å nei, det har sin årsak i, at de ikke søkte Jesus som den Han var; nemlig den ved hvem Gud brakte frelse og forsoning inn i denne syndens verden, men søkte Ham for å drepe Ham. Noe de i sin åndelige blindhet nekter for selv.
Her rører vi ved noe veldig alvorlig; nemlig ved dette at også mennesker som fra barnsben av er opplært i Skriftene, opplært til å tjene, dyrke og tilbe Gud, leve etter Hans forskrifter og søke å ligne Ham i sin livsførsel, kan ende opp med å søke Ham for å drepe Ham!
Det var ikke røvere eller den alminnelige hopen dette, men fromme jøder – ja, også folkets åndelige ledere! – Og de befant seg altså, etter årtier med åndelig granskning og tilbedelse, i en situasjon som Jesus beskriver best her: «– der hvor jeg er, kan dere ikke komme!»
De anså seg selv som Israels Guds tjenere, men Jesus avslører, at der hvor Guds egen Sønn er, der har de ingen adgang – nei, de kan ikke komme der!
Spør deg selv i dag: Hvor er jeg i forhold til dette? Er det den frelse som er i Jesus som er blitt umistelig for meg? Og det fordi alt mitt eget har vist seg å falle igjennom.
«Jeg må ha min frelser med meg, Vandre ene kan jeg ei.»
Måtte vårt vitnesbyrd i dag være: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, og vi tror og vet at du er Guds Hellige!» (Joh. 6, 68–69).
Kommentarer
Legg inn en kommentar